Page 13 - Jorstad mellom_et historisk tilbakeblikk
P. 13

10

           nordre vites ikke. Det samme kan sies om Reithaugen på Fremmerreita, her
           skal det også ha vært en bautastein, haugen gikk tapt til veimasse. Og like
           dann ”Gunnhild haugen” som gjennom flere hundre års jordbruksdrift nu
           er  så  godt  som flatet ut. En  kjenner til  at her også  har  vært flere
           bautasteiner. Den  mest kjente som sto  på  ”Sandmohaugen” ruvet godt  i
           terrenget. Den kunne inntil langt ut på1800 tallet sees helt fra de øverste
           Jørstad gårdene. Den gikk tapt da den havnet i grunnmuren til et fjøs. Hans
           Skar skolelærer her på Snåsa skriver i 1906 om denne bautasteinen: Mig
           forekom det, da jeg stod for stenen, som om jeg hørte djerve slag af norske
           kjæmpers seierssalige sverde gjenlyde ved Imsas bredder. Bautastenens høide
           over  jorden 2,40 m., omkreds nedentil  0,90 m.  og  lidt smalere oventil.  Den
           staar noget skraa og synes at stikke 1 a 2 m. i jorden. Bautastenen findes i
           Jørstad mark et lite stykke vestenfor gaarden. Hva heder du gamle kjæmpe,
           tenkte jeg, som slumrer i denne af klipper og skog omgivne grav? Fortiden
           har paaskjønnet dit værd og hædret dit minde. Nu er du ogsaa forstenet.


            Undertegnede husker også en stor bautastein som var i marka på sørsiden
           av  elva, den forsvant  med et ras/utglidning i  elva. Disse  ”symbolene”,
           haugene og steinene tyder på at det har bodd personer her, som har hatt
           stor anseelse og makt. Alle disse gamle gravhaugene er symboler på at her
           har vært fast bosetting, og at de er fra før kristen tid. Noen av haugene er
           utgravd og undersøkt og tidfestet til ”folkevandringstiden” ca. år 300 - 500
           etter Kristi fødsel.  De  fleste av  de  store gravhaugene var  plassert slik  i
           terrenget, at de på den tiden de vart anlagt, var godt synlige for farende
           folk. Enten langs  med allfarveien eller  ute  på  elvebrautene, de  var  jo
           ”symboler”  på  at  her har  det bodd og levd betydningsfulle  personer. Må
           også  nevne den  flotte fallos  steinen som står  på  en gravhaug oppe  på
           Breidesmoen nordre (Moa) Et flott fruktbarhets symbol.


           Andre gamle  tegn på  menneskelig  aktivitet i nærområdet  til  gården:  er
           funn av jernslagg fra myrmalm. Her er funnet både store og små klumper
           av jernslagg. At det her på Jørstad har vært jern produksjon en gang i tiden,
           og at det har foregått like  inn  til  gården et sted er  det liten  tvil  om.
           Jernslagg ble  funnet  ved den østre  reina både  før og etter
           bakkeplaneringen. Fra hvilken tidsperiode jernproduksjonen har foregått



                                                13
   8   9   10   11   12   13   14   15   16   17   18