Page 10 - Jorstad mellom_et historisk tilbakeblikk

7

bygselrett over alt sitt. Hadde de først fått det, var denne delinga avgjort.
Og de hadde muligheten til å bygsle – ”dele” med den de selv ville. Den
fullstendige delinga til 6 bruk, skjedde ikke før i siste halvdelen av 1600
tallet.

Det er lite trulig at Jørstad vart lagt øde under svartedauden da en kjenner
til at allerede i 1520 hadde Jørstad 3 skattebønder. Men at det har vært
bosetting her i grenda langt tidligere, er det ingen tvil om. Her er mange
spor av menneskelig aktivitet som viser at menneskene var her i området
så tidlig som i den yngre steinalderen og kanskje langt tidligere. På Jørstad
er det fortalt om flere oldfunn som er gått tapt. På Finnsås ble det i 1946
avdekket ei kvinnegrav fra Vikingtiden (ca. år 800) med funn av; 2
skålspenner, 1 lita malje, 1 sigdblad og ett beslagstykke av Irsk
opprinnelse. Funn av andre gjenstander i området som på Sem; dolk av
brun flint og pilspiss av grå skifer. Og ei skaft høl øks av stein på Breide.
Den er registrert til yngre steinalder og oppbevares hos Vitenskaps Museet
i Trondheim. Disse funnene og mange flere forteller at det har vært
mennesker her i steinalderen. Viser til boka: ”Funn og fornminner i Snåsa”
utgitt av Snåsa kommune. I denne boka er nesten alle registrerte funn i
Snåsa systematisk katalogisert og innført under hvert gårdsnummer.

De første som kom til området her var nok veidefolk som levde av jakt og
fiske. Hellerisningen ved Bøla er tidfestet til å være fra ca. år 3-4000 før
Kristi fødsel, kanskje noe eldre. Det er også registrert helleristninger
(veideristninger) så langt til fjells som ved Lakavatnet i Sør Li (ikke
tidfestet). At det var fast bosetting på Jørstad så tidlig er lite trulig, en har i
hvert fall i dag ingen bevis for at så var tilfelle.

10