Page 15 - Jorstad mellom_et historisk tilbakeblikk
P. 15

12

           Matrikkelen er  Norges offisielle eiendomsregister. Grunnlaget  og
           opprinnelsen for matrikkelen var en fortegnelse over avgifter som skulle
           kreves inn til ”kongen/eieren” på grunnlag av landskylden som opprinnelig
           ble  betalt i naturalier. Den  er  også en  ”fortsettelse” av  de  gamle
           Jordebøkene. Jordebøkene  var også  en  fortegnelse  over gårder og
           jordeiendommer som  tilhørte kongen, kirken  eller  private godseiere. De
           eldste jordebøkene  som er  bevart  her i  Trøndelag er  fra  1100  tallet
           (Jonskirken)  Den  mest kjente er  Aslak Bolts  jordebok fra  tidlig på  1400
           tallet som er en oversikt over Nidaros erkebispedømmes jordegods. Boken

           inneholder en fortegnelse av ca. 2600 større og mindre jordeiendommer og
           av dem er 1560 eiendommer fra Trøndelag. Flere av disse eiendommene er
           fra Snåsa, men ikke Austgarden på Jørstad. Det var Reins Kloster som var
           eier av gården her.

           Når det gjelder Austgarden så betaler Ingebrigt i 1607 leidang til Reins
           Klosteret. (Leidangen var en ”skatt” som skulle betales av alle frie bønder
           til å utruste og bemanne skip. Den ble opprettet av Håkon den gode i året
           945 og skulle gjelde så langt inn i landet som laksen gikk) Således er det
           kjent at det her i 1607 er en Ingebrigt som er bruker sammen med kona
           Ingeborg. Hun blir enke i 1616. Ho betaler fe skatt i 1628 for bare 5 kyr og

           2 ungfe. En merkelig liten besetning. (her har det kanskje vært skifte etter
           Ingebrigt  sin død. Føring  av  skifteprotokoller kom ikke  til  før på  1650
           tallet, derfor ingen opplysninger om skifte) Ingeborg hadde tilknytning til
           Tessem i  Beitstad  med  en  eier andel  der på ½  øre.  Kan de være en
           sammenheng her mellom henne og kona til Baard Jonsen? se skifte i 1691.

             I 1620 får  sønnen  Baard Ingebrigtsen  bygsel, men  på  bare 1 øre.  Han
           hadde odel i Gran austre, og betaler tiende penning skatt der samme året.

           Når brukerne var leilendinger og ikke eiere, noe som var ganske vanlig på
           den tiden. Vart det ofte at nye folk og nye slekter kom og gikk som drivere.

            I 1644 er det ny driver; Anfinn Olsen og kona Beret Tølløvsdatter. Gården
           har nu vokst betraktelig og i 1657 betaler han fe skatt for ikke mindre enn:
           17 hester og storfe (2 hester) 15 sauer  og 5 geiter.  Anfinn var født i
           1601 og  han  er ført  som  bruker heilt  til  1691.  Det  er vel  sønnen  Ola




                                                15
   10   11   12   13   14   15   16   17   18   19   20