Page 17 - 7.5
P. 17

Likeverd innebærer en tanke
               om at alle mennesker har
               like stor verdi og er like
               verdifulle, på tross av
               menneskelig mangfold og
               variasjoner i kunnskap,
               erfaring og personlige
               egenskaper. Vår oppgave
               blir å tåle den enkeltes
               atferd, romme det enkelte
               individet og bidra til positiv
               endring og utvikling.
               Likeverd er ikke det samme
               som likestilt. Det vil alltid
               være terapeutens ansvar å
               lede prosesser og å ta
               ansvar for relasjonens
               kvalitet.
               For å klare dette blir de
               ansattes relasjons-
               kompetanse helt sentral. (Spurkeland, 2005)
               Kunnskapen om relasjonens betydning og den ansattes praksis skal gjennomsyre alt hva vi sier, og alt
               hva vi gjør.
               Hvordan vi evner å se det enkelte individet på dennes premisser, hvordan vi kan tilpasse vår egen
               atferd, uten å gi fra oss lederskapet i denne prosessen? Hvordan rommer og møter vi brukerens
               følelsesuttrykk og opplevelser, slik at dette selv lærer seg å romme og å regulere, er spørsmål som
               skal være med den enkelte terapeut i dennes arbeid og refleksjon.

                           4.1.5. Maktperspektiv

               Søren Kierkegaard utrykker det slik «At man, naar det i Sandhed skal lykkes En at føre et Menneske
               hen til et bestemt Sted, først og fremmest maa passe paa at finde ham der, hvor han er, og begynde
               der. Dette er Hemmeligheden i al Hjælpekunst. Enhver, der ikke kan det, han er selv i en Indbildning,
               naar han mener at kunne hjælpe en Anden. For i Sandhed at kunne hjælpe en Anden, maa jeg
               forstaae mere end han – men dog vel først og fremmest forstaae det, han forstaaer. Naar jeg ikke
               gjør det, saa hjælper min Mere-Forstaaen ham slet ikke.» (Kierkegaard & Cappelørn, 2012)

               Først når vi møter individet der det er, gis dette selv en reell mulighet til å arbeide med og etter hvert
               selv også romme sine opplevelser, tanker og sterke følelser på en hensiktsmessig måte.
               Dette mener vi er helt sentralt for at brukeren skal oppleve endring og utvikling i sitt eget liv.
               Denne utviklingen går stegvis og kan kun stimuleres, den kan ikke forseres.
               Det er denne forståelsen som danner grunnfjellet i vår menneskesyn og forståelse av individet,
               relasjon og reaksjon.
               Videre må terapeuten ha en større forståelse for den hjelpetrengende situasjon ut ifra et
               miljøterapeutisk og pedagogisk perspektiv. Men størst av alt er hjelperens evne til å sette seg inn i
               brukerens situasjon og dennes behov.












                 15
   12   13   14   15   16   17   18   19   20   21   22