Page 123 - Jorstad mellom_et historisk tilbakeblikk

120

og ikke minst stortingsmann Ivar Aavatsmark. De to gjorde et avgjørende arbeid
for at Snåsa traseen ble valgt. Den 10. juli 1908 besluttet Stortinget å legge
jernbanen videre nordover fra Sunnan, over Snåsa og til Grong. Skal komme
tilbake med litt mer om jernbanen senere.

Etter at Helmer og hans familie flyttet til Belbu var det bare Albert og hans mor
Ragnhild igjen av slekta her på gården. Det var et lite ”mannskap” å drive en
gård med, men arbeidskraft var det ikke vanskelig å oppdrive. Når en ser i
folketellinga for 1910 så bor det 8 personer her på gården. Foruten Albert og
hans mor Ragnhild er det en person som fortsatt henger med her, det er Jakob
Trøan. En meget verdifull sliter som kjenner gården og drifta ut og inn. Ei
tjenestejente som også var her på gården i 1900, er fortsatt her: Inga Kristine
Parnas, 19 år (kom til gården gjennom fattigvesenet) Emil K. Molin er bare 15 år
gammel, faren var svensk og ble driver av Lannan, Emil var gårdsarbeider. Peter
Edvind Klev han er bare 10 år gammel og forsørges av gårdbrukeren. Videre er
her ei budeie som heter Agda Sofie Hegland hun er 16 år. Enda ei veldig ung

jente: Jenni Amanda Molin, hun er bare 11 år. (husgjerning) Dette var ei veldig
ung arbeidskraft som en må ha lov til å stille et spørsmålstegn ved. Var det
”nøden” som gjorde at disse ungdommene måtte ut og ta seg arbeid. Kunne
Albert være nøgd med denne arbeidskrafta? Eller var det rett og slett for å gi ei
hjelpende hånd?

Han hadde vel tilgjengelig arbeidskraft fra husmannsplassene dersom det var
nødvendig, men dette var i ei tid hvor husmennene blei sjøleiere og det var

ingen selvfølge lenger at de stilte opp. For i 1910 vart også husmannsplassen
Sandmo bnr. 38 solgt. Denne plassen hadde vært i felles ei av mellom og nordre
som en del av deres felles utmark. Denne fradelingen og noen til i denne
perioden førte med seg mye” papirarbeid” Da eiendommen var felles måtte
begge gårdenes kårfolk vike pant i forbindelse med deres kår kontrakt. Og i
tillegg måtte Helmer vike som hadde forbeholdt seg forkjøpsrett i sin
salgskontrakt. Panteboken hadde mer enn en side om denne overdragelsen.

123