Page 123 - Jorstad mellom_et historisk tilbakeblikk
P. 123

120

           og ikke minst stortingsmann Ivar Aavatsmark. De to gjorde et avgjørende arbeid
           for at Snåsa  traseen ble valgt.  Den  10.  juli  1908  besluttet  Stortinget  å  legge
           jernbanen  videre  nordover  fra  Sunnan,  over  Snåsa  og  til  Grong.  Skal komme
           tilbake med litt mer om jernbanen senere.


           Etter at Helmer og hans familie flyttet til Belbu var det bare Albert og hans mor
           Ragnhild igjen av slekta her på gården. Det var et lite ”mannskap” å drive en
           gård med, men arbeidskraft  var det  ikke vanskelig  å  oppdrive. Når en ser i
           folketellinga for 1910 så bor det 8 personer her på gården. Foruten Albert og
           hans mor Ragnhild er det en person som fortsatt henger med her, det er Jakob
           Trøan.  En  meget  verdifull  sliter som  kjenner gården og drifta ut  og inn. Ei
           tjenestejente som også var her på gården i 1900, er fortsatt her: Inga Kristine
           Parnas, 19 år (kom til gården gjennom fattigvesenet) Emil K. Molin er bare 15 år
           gammel, faren var svensk og ble driver av Lannan, Emil var gårdsarbeider. Peter
           Edvind Klev han er bare 10 år gammel og forsørges av gårdbrukeren. Videre er
           her ei budeie som heter Agda Sofie Hegland hun er 16 år. Enda ei veldig ung

           jente: Jenni Amanda Molin, hun er bare 11 år. (husgjerning) Dette var ei veldig
           ung  arbeidskraft  som  en må  ha  lov  til  å  stille et  spørsmålstegn  ved. Var det
           ”nøden” som gjorde at disse ungdommene måtte ut og ta seg arbeid. Kunne
           Albert være nøgd med denne arbeidskrafta? Eller var det rett og slett for å gi ei
           hjelpende hånd?

           Han hadde vel tilgjengelig arbeidskraft fra husmannsplassene dersom det var
           nødvendig, men dette  var i  ei  tid hvor husmennene blei  sjøleiere og det  var

           ingen selvfølge lenger at de stilte opp. For i 1910 vart også husmannsplassen
           Sandmo bnr. 38 solgt. Denne plassen hadde vært i felles ei av mellom og nordre
           som  en del  av  deres  felles  utmark. Denne fradelingen og noen til  i  denne
           perioden førte med seg  mye”  papirarbeid” Da  eiendommen var felles  måtte
           begge  gårdenes  kårfolk  vike pant i  forbindelse  med deres  kår kontrakt. Og  i
           tillegg  måtte Helmer  vike som  hadde forbeholdt  seg forkjøpsrett  i  sin
           salgskontrakt. Panteboken hadde mer enn en side om denne overdragelsen.










                                                123
   118   119   120   121   122   123   124   125   126   127   128