Page 122 - Jorstad mellom_et historisk tilbakeblikk

119

ca. 2250 personer og begynte ikke å auke igjen før etter 1920. Det var helst
unge og ”fruktbare” mennesker som dro, så det var klart at dette hadde
innvirkning på befolkningsveksten. Fra Jørstad mellom eller i nærmeste slekt
reiste ingen til Amerika. Men på Kleiv var det hjemkommet fra Amerika en
husmannsgutt: Ole Petersen, han ble gift med Karen Eriksdatter Jørstad, søster
til min bestefar Albert. Han kjøpte Kleiv mellom austre, bnr. 4 og ble driver der.
Driver der i dag er; G. O. Strand.

Andre viktige samfunnsgoder som begynte å fungere godt i denne perioden
rundt århundreskifte var post og telefon. Postgangen fungerte bra etter at
båttrafikken ble regelmessig på Snåsavatnet. Da fire ganger i uka med båt om
sommeren og tre ganger om vinteren med kjørerute. Fast ordning med
postforbindelse fikk Snåsa allerede i 1820. Før den tid gikk posten en gang i uka
med postbud som ble lønnet av de embetsmenn som var avhengig av
regelmessig postgang. Private måtte betale to skilling for hvert brev. Fra 1820
ble det opprettet fast bipost Steinkjer – Klinga – Snåsa, og vernepliktige ble

avgitt for å besørge postgangen. Fra 1849 ble utgiftene til posttransport
overtatt av det offentlige. Telefonforbindelse sør over til Steinkjer vart tatt i
bruk i 1892 – 93. På Jørstad mellom ble det ikke innlagt telefon så tidlig. I det
hele så hadde Albert og Helmer (som driver)en oppvekst som bar preg av store
forandringer. Forandringer som for det aller meste var til en forbedring av de
daglige gjøremål. De første årene etter hundreårs skifte var til dels gode år med
avlinger som var på høyde med et middels godt år. I avlingsmeldingene til
fogden slo lensmann Lorents Brede fast at: alle avlinger er tilstrekkelig for

behovet. Denne formuleringen for hans rapport til fogden var mest som en
standard for årene frem til 1910. Rapportene hans var veldig korte og lite
detaljerte, men det var greit det, dersom det var ett middels avlings år og det
ikke var noe spesielt å melde.

Noe av det mest betydningsfulle for utviklingen av Snåsa samfunnet, rundt
århundreskifte, var valget av jernbanetrase for Nordlandsbanen. Trasevalget var
et stridstema for Nord Trøndelag fylke sine politikere. Striden sto om Beistad

linja eller Snåsa linja. Snåsa hadde flere gode talsmenn: lensmann Lorents Brede

122