Page 118 - Jorstad mellom_et historisk tilbakeblikk

115

maskiner og redskaper på en lettvint måte enormt. Trafikken med ”Bonden” og
skipsanløpet på Ålneset var mye brukt av bøndene på Vestbygda. Den gamle
veien til Ålneset fra Jørstad gikk om Finnsås. Den gikk over Reitbrua og opp på
ryggen av fremmer Reita og videre etter den høyeste ryggen til nord Reita og
inn til Finnsås berga. Der gjorde den en skarp sving og så opp berga til gården.
Det var en tung vei å forsere med de bratte Finnsås berga. Fra Finnsås gården
gikk den videre etter berget og ut til Ålneset. Landkara til Reitbrua var muret av
flate kalksteiner fra Finnsås berga. På en av de større steinene var det hogd inn

et årstall, som jeg dessverre ikke kan huske lenger. Da Olav Hansen laget ny bru
av store rør ble landkara ødelagt og steinen med årstallet forsvant.

Oppsitterne på Vestbygda søkte kommunen om å legge ny vei etter Jørstad
flatene og ut til Ålneset. Anleggsarbeidet ble satt i gang i 1896. Vei sektoren
krevde mye forbedringer etter hvert som det ble flere hjulgående kjøretøy. Den
gamle bygdeveien fra Breide til Kleiv gikk i en stor sving sør vest over fra Breide
og ned i Sandbrekka. Videre ned langs Jørstad elva og til Kleivsand. Den gamle

bygdeveien på Jørstad gikk fra gård til gård. Fra Jørstad mellom gikk veien ned
bakken ved Gunhildbakken forbi Lannan og til Sandbrekka og Kleiv. På den tida
var Sandbrekka ”sentrum” her på Vestbygda; med meieri, butikk og bedehus.
Den nye veien til Kleiv om Vårtun og ned Kleivberga kom først i 1927.

De siste tiårene av 1800 tallet skjer det veldig mye i Snåsa samfunnet.
Forbedringer på mange hold både av kommunikasjon og ikke minst de
samfunnsmessige strukturene var i stor utvikling. Nordsi vegen,( i dag E6) var

ferdig til Snåsa sist på1870 tallet og ny vei til Grong sto ferdig noen år senere.
Dette betydde kanskje ikke mest for bøndene på Vestbygda men for kommunen
i sin helhet veldig mye. ”Hamskifte” kom veldig fort i denne perioden: Snåsa
sparebank i1886, Snåsa meieri samme året, Brede meieri i 1894, telefon til
bygda i 1892. Denne perioden er preget av den raske overgangen til ”maskinell”
drift i landbruket. Jordbruksmaskiner som hadde funksjoner som var drevet av
at hjul gikk rundt, eksempelvis slåmaskinen, var et sånt redskap. Den måtte ha
vært en revolusjon for bøndene som hadde større jorder med engslått. Få slått

gresset på noen timer mot det de vanligvis brukte flere dager på, måtte ha vært

118