Page 119 - Jorstad mellom_et historisk tilbakeblikk
P. 119

116

           mer som et under. Albert sin far: Erik Olsen Jørstad, er nevnt blant de som først
           kjøpte slåmaskin her på Snåsa, i denne perioden. Han døde i 1889 så gården
           hadde slåmaskinen før den tid. I 1894  ble  Snåsen Landbruksforening  stiftet.
           Snåsningene ville være  oppdatert i næringa si:  ”moderne” utvikling.   Som en
           kuriositet  kan  nevnes  at her på  Snåsa, i  følge  statiske  tall, var det  ved
           århundreskifte: 102 slå og meiemaskiner, 18 såmaskiner, 32 fire hjuls vogner,
           272 to hjuls vogner. Overgangen fra å dra doninger på ”meier” til trillende hjul,
           var nu mer en selvfølge, selv om sleden var et av de vanligste befraktnings kjøre

           tøyet fortsatt. Men ved den landsomfattende landbrukstellinga i 1907 var det
           en betydelig auke av hjul gående redskaper: 431 to hjuls vogner, 81 fire hjuls
           vogner, 145 slåmaskiner og 126 hesteriver. Videre i tellinga ser  en at her på
           Snåsa  var 397 hester og at havre var det  dominerende kornslaget  med 774
           tønner i utsæd mot 387 tønner bygg.

           Om  sjølhusholdet  var på  ”vikende”  front så  var fortsatt  det  å skaffe  mat til
           gårdens  befolkning det  vesentlige. Kornet  og mel  produktene, og ikke minst

           melka, var ”basis” i kostholdet. Her på gården vet vi at det sist på 1600 tallet
           fantes en: komplett fossekvern. Som er nevnt i skifteprotokollen fra 1691. Når
           det ble slutt å bruke den vites ikke. Hvor kornet ble malt etter denne kverna sitt
           opphør, kan ikke sies med sikkerhet. Men det er kjent at i Kleiv fossen hadde
           det vært kvern veldig langt tilbake i tid. I 1885 gikk femten Vestbygger sammen
           og dannet aksjeselskapet Klev mølle. Formålet med den nye mølla var at den
           kunne male uten at kornet på forhånd var tørket, en såkalt rågodskvern. Denne
           utbyggingen  hadde på  den tid en”  industriell” dimensjon  med sine  to rå

           godskverner, to tørr godskverner og en siktemaskin. Denne mølla  hadde
           kapasitet til mye mer korn for maling enn det som ble produsert på Vestbygda.
           Det  er nok  helt sikkert  at gårdene på  Jørstad  fikk  malt  kornet  sitt  her ved
           århundre skifte og mange tiår tidligere.















                                                119
   114   115   116   117   118   119   120   121   122   123   124