Page 121 - Jorstad mellom_et historisk tilbakeblikk

118

skulle hete Brede meieri. Meieriet startet med å produsere smør. Vestbyggene
syntes det var for langt opp til det nybygde meieriet i Viosen (Snaasens Aktie-

Dampmeieri) som ble bygd i 1887. Dette var ei vanskelig tid for meieridrift,
med ujevne leveranser og dårlige priser. Begge meieriene ble bygd etter
initiativ fra bøndene selv for å ha et felles omsetningsledd. Både det nye
meieriet og mølla gjorde at bøndene fikk avsetning for sine ”basisprodukter” i
nærmiljøet. Før meieriene ble bygd foredlet bøndene all melka heime på
gårdene. Dette var en arbeidskrevende foredling enten det gjaldt å lage smør

eller ost og det var ”kvinnfolkarbeid” som alt det mer, som hadde med kyr,
melk og mat å gjøre. Meieriet nede i Sandbrekka frigjorde på den måten noe
arbeidstid for kvinnene på gårdene, men ikke helt for mat av melk til eget
hushold måtte de fortsatt foredle. Brede meieri fikk ikke noe langt liv for den26.
mai 1924 brant meieriet ned. Styret bestemte å bygge nytt, men forskjellige
problemer underveis gjorde at planene ikke ble gjennomført.
Melkeleverandørene på Vestbygd var på den tiden ikke andelseiere i Snåsa
Meieri så det ble en ny periode med separatoren for kvinnfolka på gården.

Men da jernbanen var ferdig i 1926 kom det til en midlertidig ordning med
melke leveranser til Levanger Melkefabrikk i 1928. Denne leveransen vedvarte
til sommeren 1933 da det kom til enighet med Snåsa Meieri om leveranse dit.
Men det ble en periode med mye frem og tilbake før det ble enighet om at
Brede meieri sine leverandører skulle bli sammenslått med Snåsa Meieri. Det
skjedde først i et fellesmøte den 22. november 1938. Undertegnede husker
godt de 50 liters stålspannene som ble brukt under tog transporten til
Levanger, de var med i melkeleveransen i lang tid og var forferdelig tunge å
håndtere når de var fulle.

Den sterke mekaniseringen i landbruket sist på 1800 tallet og fram til
århundreskifte førte til at mye manuell arbeidskraft ble overflødig. Dette
samtidig som ryktene om det for gjettede land: Amerika, også kom innover
bygdene og til Snåsa. De første emigrantene fra Snåsa reiste allerede på 1850
tallet. Utvandringen fra bygda toppet seg ved århundreskifte, i perioden 1901 –
05 emigrerte ca. 100 personer. Alt i alt regner en med at ca. 500 personer fra
bygda hadde reist over ”dammen” fram til 1930. Folketallet fra 1880 var stabilt

121