Page 131 - Jorstad mellom_et historisk tilbakeblikk

128

venstre kan være Ingeborg Anna Mortensdater, da hun var i teneste på gården i
mange år. Så Albert med tauman, kvinne med rive; Olava Larsdater Lindberg?,
Anton Grendstad med ljåen, så Agda med rive, Inga Parnas, mannen ytterst til
høyre Ole Paulsen Bækken?. De to guttene forran er; Arne Grendstad og
Torvald Jørstad.

Dette var nok det mannskapet Albert disponerte i høyonna dette året, det er
bare Jakob Trøan som mangler på bildet, og selvfølgelig, jeg må ikke glemme
Albert sin mor; Ragnhild.

I 1896-97 bygde Helge-Rein-By Brug tresliperi på Byafossen, da ble det
avsetning på slipvirke. Tidligere ble ikke toppen av treet tatt vare på til annet
enn ved, eller den ble liggende igjen i skogen. By bruk som det het på

folkemunne hadde fått fallrettighetene i fossen der. Rettighets haverne i
vassdraget var ikke flinke nok til å ivareta sine interesser. Fossen var en
”flaskehals” for laksoppgangen i hele Snåsa vassdraget. Inngrepet i fossen som
bruket gjorde, for å utnytte fossekraften, førte til at det ble slutt på alt
laksefiske i hele vassdraget ovenfor fossen. I ettertid kan en si at dette var en
tragedie for alle grunneierne som hadde vald langs elvene som rant i Snåsa
vatnet. Gjennom alle år hadde fisket betydd mye både for å styrke mattilgangen
og gi et allsidig kosthold. Ikke at det ble slutt på fiske etter inngrepet i fossen,
men det ble slutt på laksen. Gamle beretninger både av Gerh. Schønning; sin
reise på Snåsa i 1774 og presten S. B. Brun sin skrivelse ”Om Sneaasen”, utgitt
og trykt i 1817,begge nevner laksen sin betydning som matauke for gårdene her

på Snåsa. For Jørstad med sin lange elvestrekning gjennom eiendommen, vet vi
at fiske betydde mye både som ”rekreasjon” og matauk. ”Gammelkaran” hadde
mye å fortelle om fiske og da særlig om garnfiske på høsten. Fisken var så stor
at når de hengte den over skuldra så droges spolen etter bakken. Og jeg minnes
fortsatt restene av ett garn som låg på låven. Dette var et garn som ble brukt til;
” å dra garn” i elva med. Garnet var ganske grovmasket og hadde ekstra solide
over og bunn liner. Den ene lina var flettet av hesttagl og var veldig grov å holde
i husker jeg. Det var vel boten lina. Det fortelles også at det var Austgarden

(hovedbøle) som hadde fiskeretten på hele Jørstad sin strekning. For når karan

131