Page 131 - Jorstad mellom_et historisk tilbakeblikk
P. 131

128

           venstre kan være Ingeborg Anna Mortensdater, da hun var i teneste på gården i
           mange år. Så Albert med tauman, kvinne med rive; Olava Larsdater Lindberg?,
           Anton Grendstad med ljåen, så Agda med rive, Inga Parnas, mannen ytterst til
           høyre Ole Paulsen Bækken?. De to guttene forran  er; Arne Grendstad og
           Torvald Jørstad.


           Dette var nok det mannskapet Albert disponerte i høyonna dette året, det er
           bare Jakob Trøan som mangler på bildet, og selvfølgelig, jeg må ikke glemme
           Albert sin mor; Ragnhild.

           I 1896-97 bygde Helge-Rein-By  Brug  tresliperi på  Byafossen, da ble det
           avsetning på slipvirke. Tidligere ble ikke toppen av treet tatt vare på til annet
           enn ved, eller den ble liggende igjen i  skogen. By  bruk  som  det  het  på

           folkemunne hadde fått fallrettighetene i  fossen der.  Rettighets  haverne i
           vassdraget  var ikke flinke nok  til  å  ivareta sine  interesser.  Fossen var en
           ”flaskehals” for laksoppgangen i hele Snåsa vassdraget. Inngrepet i fossen som
           bruket  gjorde, for å  utnytte  fossekraften, førte til  at det  ble slutt  på  alt
           laksefiske i hele vassdraget ovenfor fossen. I ettertid kan en si at dette var en
           tragedie for alle grunneierne som  hadde vald  langs elvene som  rant i  Snåsa
           vatnet. Gjennom alle år hadde fisket betydd mye både for å styrke mattilgangen
           og gi et allsidig kosthold. Ikke at det ble slutt på fiske etter inngrepet i fossen,
           men det ble slutt på laksen. Gamle beretninger både av Gerh. Schønning; sin
           reise på Snåsa i 1774 og presten S. B. Brun sin skrivelse ”Om Sneaasen”, utgitt
           og trykt i 1817,begge nevner laksen sin betydning som matauke for gårdene her

           på Snåsa. For Jørstad med sin lange elvestrekning gjennom eiendommen, vet vi
           at fiske betydde mye både som ”rekreasjon” og matauk. ”Gammelkaran” hadde
           mye å fortelle om fiske og da særlig om garnfiske på høsten. Fisken var så stor
           at når de hengte den over skuldra så droges spolen etter bakken. Og jeg minnes
           fortsatt restene av ett garn som låg på låven. Dette var et garn som ble brukt til;
           ” å dra garn” i elva med. Garnet var ganske grovmasket og hadde ekstra solide
           over og bunn liner. Den ene lina var flettet av hesttagl og var veldig grov å holde
           i  husker jeg. Det  var vel boten lina.  Det  fortelles  også  at det  var  Austgarden

           (hovedbøle) som hadde fiskeretten på hele Jørstad sin strekning. For når karan





                                                131
   126   127   128   129   130   131   132   133   134   135   136