Page 132 - Jorstad mellom_et historisk tilbakeblikk
P. 132
129
frå Austgarden kom med båten nedetter elva og dem løfta ei hand rett opp i
lufta så var det bare for landfeskaran å avslutte fiske. Austgarden hadde første
retten til fiske. Slik fortelles det om fiske i gamle dager. Det er bare å beklage at
jordskifte dommen kom til en annen konklusjon. At med- dommerne i forkant
av rettsmøte var ”drillet”, på at her skulle det brukes ”sedvane rett”, etter mal
fra Finnmark. Dette er senere blitt kjent for oss som var part i jordskifte saken.
Dommen den tilsa at det var matrikkelen og ”skylda” for det enkelte bruk som
skulle legges til grunn og angi størrelsen på fiskeretten. Det er vanskelig å bli
hørt når utfallet er bestemt før rettsmøte blir holdt. Dette er min påstand i dag.
Dommen har falt og det er ikke mer å gjøre med den saken. Fra min side kan
det tilføyes at jordskifteretten har sviktet i denne sak: Sviktet først av
underutskiftningen, hvor det skrives i protokollen under; Forskjellige
bestemmelser: 1. Fiskeriet er ikke berørt av denne forretning. Videre under
overutskiftningen sitt samme punkt: Forskjellige bestemmelser punkt 3.
Underutskiftningsforretningens bestemmelser om fiskeri innen utskiftningsfeltet
er ikke endret ved overutskiftningen. Det må være lov å stille spørsmålet: hva er
det? som ikke er endret? Kanskje var dette et ømtålig tema som grunneierne
kviet seg for å ta opp, da de fleste av de større gårdene var i tjukt slektskap med
hverandre. Det er flere historier om fiske i elva som tilsier at retten låg til
Austgarden: som da drengen i ”vestgården” bnr. 22 vart tatt på fersk gjerning
av Jakob Trøan som bodde her på mellom og representerte gården. Drengen
måtte bare pelle seg hjem fra fiske
Dette er en urolig og vanskelig tid ute i Europa, med en ulmende strid om
grenser og økonomiske interesser. Det bryter ut krig med Tyskland og
Østerrike-Ungarn på den ene siden, med basis i flere konfliktområder. Som
senere drar med seg flere og flere land inn i en storkonflikt. Og ender opp med
det vi i ettertid kaller for den 1. verdenskrig (1914 – 1918) Krigen hadde også en
del følger for den ”menige” Snåsning. Frykten for matmangel og tiltak for å
møte en slik utfordring, ble satt i gang av kommunen. Det ble nå opprettet en
kriseinstitusjon og et provianteringsråd som ble valgt av kommunen, disse
utvalgene var pålagt ved lov. Utvalgene skulle sørge for å sikre bygda de
nødvendige reservelager av brødkorn. Bøndene ble således pålagt å lagre
132