Page 136 - Jorstad mellom_et historisk tilbakeblikk

133

drenering, så selve ideen den var egentlig god. En ting er å ha en god ide noe
annet er å få satt ideen i en produksjon som var bærekraftig. Tegelverket ble
ingen suksess for selskapet. Albert kjøpte aksje for 100,- kroner, han ville støtte
et positivt tiltak. Om han hadde tru på at dette var en god investering det vet
jeg ikke. Hans aksjebrev i selskapet finnes i mitt arkiv. Håkon Hegli gikk konkurs
noen år senere.

For grenda Jørstad hadde stikkingen av jernbanetraseen stor innvirkning på den
prosessen som var i gang med jordskifte, den berørte alle de større gårdene
under gnr. 67 Jørstad. Det var ikke ubetydelige arealer som måtte avstås, der
traseen skar seg gjennom hele utskiftningsfeltet. Ikke minst det ekstra arealet
som trengtes til etableringen av Jørstad stasjon og de to vokterboligene som ble
anlagt på Jørstad sin grunn. Det var klart at tapet av jord og grunn og det hinder
jernbanesporet ville bli for transport på egen eiendom, betydde mye. Men jeg
tror gleden ved å få jernbanen og ikke minst en stasjon i grenda, betydde langt
mer for folket som bodde her, enn tapet av grunn og litt hinder av egen ferdsel.

Dette var ei spennende tid for hele Snåsa samfunnet. Både hva anleggstiden
ville føre med seg, og ikke minst den mulighet jernbanen ville gi for
samhandling med omverden.

Prosessen med avståelsen av grunn til jernbanelinen kjenner jeg ikke i detaljer,
men som det går frem av både grunnboka og panteboka ble trasegrunnen
ekspropriert. Ekspropriasjonsprosessen vart påbegynt i august 1919 og ferdig
først i 1921. Det er lite konkret som er lett tilgjengelig i offentlige dokumenter.

Pantebøkene henviser til ”ekstrarettsprotokoll” L 1919 -1926. Der er det ikke
noe som er nedskrevet av skjønnet sine vurderinger bare henvist til taksten og
takst nummeret. (takstmenn / skjønnsmenn var: O. Haugum, A. Stavrum, O.
Kvam og H. Five) Det er holdt flere møter med grunneierne, Sem er tingsted for
ekstraretten. Det som er protokollert av grunneierne sine spørsmål går på om
grindene for planovergangene skulle være låst eller ikke. Låste grinder var en
plage for deres behov for kryssing av linjen. Høyesterettssakfører Schødt viste
til lov av 7/9 – 84 § 11 vedrørende straffeloven for plikten til å holde grinder

lukket. Grunneierne måtte godta det. Ett annet tema som var oppe: hva om

136