Page 138 - Jorstad mellom_et historisk tilbakeblikk

135

gjennom Gnr. 67 Jørstad, la totalt beslag på ca. 250 dekar + det areal som gikk
med til stasjonsområdet.

Jernbanen og anleggstiden førte med seg veldig mye positivt. Dette var i ei tid
med stor arbeidsledighet generelt. Da anleggsarbeidet var på det mest hektiske

i 1923, er det anslått at det på denne strekningen arbeidet opp mot 1300
personer. På Snåsa var det sånn, at alle som var arbeidsfør og ville ha arbeide;
fikk arbeid. (viser til Svein H Jørstad sin bok: ”Blant slusker og kokker”) Det er
klart at dette betydde veldig mye for lokalsamfunnet. Mange tilreisende
arbeidere fra hele landet måtte hyres inn for å fylle arbeidsbehovet. Og det er
klart at det kunne føre med seg at personer med forskjellig ”livsstil” dukket opp
og at dette også kunne ha en negativ innvirkning på lokalsamfunnet. Men i det
store og hele var anlegget en stor økonomisk opptur for Snåsningene.

Denne anleggsperioden førte med seg en viktig og god økonomisk tid for Albert.
Det var et enormt behov for husrom. Her på gården med grenda sitt største
våningshus var det god utleiekapasitet. Den første som fikk etablerte sitt
hovedkvarter her var ingeniør O. Back og som bodde her det meste av
anleggstiden. Vanlige arbeidsfolk bodde for det meste i brakker som vart bygd
og flyttet med anlegget videre. Innkvartering og opphold på de større gårdene
var forbeholdt personer i ledende stillinger. Til Jørstad mellom kom senere
ingeniør Arne B. Gjønnes med familie, de bodde her i ca. 3 år. Familien Gjønnes
var veldig godt likt, og kontakten med gårdens folk ble opprettholdt i mange år
etter at de hadde flyttet. Her bodde også en ingeniør med navnet Halvorsen.

Han hadde også kontoret sitt her på gården. Det fortelles om denne herren at
han var en meget nøye og streng person. Men ungene på gården fikk vist gå ut
og inn på kontoret hans som de ville, så her var det et meget godt forhold
mellom leietaker og gårdens folk. Med flere av ingeniørene boende her på
gården preget det selvsagt det daglige livet. Ingeniørene skulle daglig ha skyss
til og fra anlegget. Datidens skyss var mest med hest og vogn, det var ei trille
som var det komfortable kjøretøyet de brukte. Men det var også bilskyss å få
der det var ordentlig vei. Det var to brødre Ryan som sto for å skysse

ingeniørene til og fra anlegget. Erik med bil og Kristoffer med hest og trille.

138