Page 139 - Jorstad mellom_et historisk tilbakeblikk

136

Disse to karene var mye å se i gårdsomgivelsene. I det hele var det veldig mye
folk og aktivitet i og kring gården.

Samtidig med den store aktiviteten jernbaneanlegget førte med seg var også
utskiftningen her på Jørstad i fullt arbeid. Flere av grunneierne hadde anket

med mange klagepunkter til underutskiftningen sit slutt forslag fra den 11.
november 1920. Så den 18. august i 1921 ble overutskiftningsretten satt her på
gården hos Albert. ( denne retten hadde sitt hovedkvarter her på gården under
hele utskiftningsprosessen) Retten ble satt under ledelse av
utskiftningsformann Ivar Torvik. Torvik erstattet Anders J. Borten som
utskiftningen sin formann. (i ettertid må jeg på gårdens vegne si at det var
meget bra) Sorenskriveren hadde oppnevnt disse domsmenn: Joh. Kr. Smådal,
Ogndal – John Buvarp Namdalseid – Ole Haugum Inderøy – Henrik Elden
Namdalseid. De som hadde anket og klaget var: Albert E. Jørstad bnr. 21, Johan
Larsen Jørstad bnr. 23, Lorents Larsen Jørstad bnr. 25, Håkon Heggli bnr. 27 og
39, Albert Iversen Jørstad bnr. 32, Ole Eriksen Bredesmo bnr. 37. De resterende

brukene under Jørstad gnr. 67 hadde godkjent den eiendomsjusteringen som
underutskiftningsretten hadde foreslått, men med små endringer. Albert sin
anke var sendt skriftlig til utskiftningsretten i 5 punkter. 1.) punkt gikk på
boniteringen av feltene han både skulle avgi og de han eventuelt skulle motta.
2.) Hele skifteplanen. 3.) Planleggelse av veier dersom den i underutskiftningen
bestemte skifteplan beholdes. 4.) At verdien av lauvskogen ikke er inngått i
grunnboniteringen eller å ha fått særskilt vurdering. 5.) For lite
avsavnsgodtgjørelse for plassen Lannan for så vidt forlangende om forandring i

skifteplan mot forventning ikke skulle bli imøtekommet. De andre som anket
hadde i hovedsak samme ankepunktene som Albert; det var boniteringen og
skifteplanen og sine særinteresser for de enkelte bruk. Forstår godt at Albert
anket underutskiftningen sitt forslag til skifteplan for sin eiendom.
Underutskiftningen hadde foreslått at hans ”nye” eiendom skulle bestå av 1 en
sammenhengende teig fra avstått jernbanegrunn og langs med bnr. 1 og Breide
sin grunn, og så opp til grensa mot Staten. Albert var meget missfornøyd med
underutskiftningens forslag. Han hadde mye korrespondanse opp mot

139