Page 147 - Jorstad mellom_et historisk tilbakeblikk
P. 147

144

           husrom og mat. Hadde du slektninger på en ”større” gård så var det her i hvert
           fall litt hjelp å få der. Ikke alle snåsninger ble med jernbaneanlegget videre nord
           over etter at traseen var fullført til Snåsa stasjon.

            Agda hadde mange søsken (10 stk.) som hun naturlig nok ville holde kontakten

           med og hjelpe, og de vanket ofte her i gården. Arbeidsvillige ungdommer som
           kunne  være  til stor  hjelp spesielt  i onnene.  To av hennes  brødre;  Magne
           (f.1898) og Johannes (f.1901) stiftet familie og sener bygde seg hus på tomt de
           fikk  fra  gården. Agda sin  yngre søster; Anne (f.1906) var her mye, særlig på
           sommers tid. Hun var i hjelpen oppe på seteren i Megard. Og her var det hun
           traff John Bylund som hun ble gift med i 1928. En annen bror til Agda som også
           var her på gården mye, var  Birger (f. 1896)  Birger var ungkar og ”skogakar”
           dreiv  mye med hest og  tømmerkjøring. Under anleggstiden hadde han en
           sjåførjobb. Han og Magne jobbet mye for jernbane anlegget mens det var i gang
           her på Snåsa. I 1927 fikk Agda og Albert sitt siste barn; Kari som kom 8 år etter
           Helge, en ordentlig ”attpåklatt” Nu var familien komplett.


           Det hadde vært gode tider for skogbruket under 1. verdenskrig og fram mot
           1920. Skogeierne på Snåsa hadde syslet med tanken om å få til en samling av
           alle skogeierne på Snåsa i en forening. Rundt århundreskifte modnet tanken om
           å organisere seg mer og mer. Skogeierne opererte hver for seg og forhandlet
           pris. Rotsalg og dimensjonshogst var vanlig og preget omsettingsformen sist på
           1800 tallet. Hogstretter på  inntil  20 år var ikke uvanlig. Mye av det
           tømmersalget  som foregikk  på  den tiden er  i  ettertid karakterisert  som

           ”slumphandel”, og det sikkert med rette. Det ”rotsalget” som Jørstadgårdene,
           nordre og mellom gjorde først på 1870 tallet for en avtaletid på 5 år, føyer seg
           inn i rekken blant flere. Det ble også lagt press på skogeierne fra myndighetene
           med nye vedtekter om skogskjøtsel. Fart i saken ble det da ”Nordre Trondhjems
           Amtsskogselskap” i 1909 satte ned en komite` som skulle forberede dannelse
           av en skogeierforening for Indtrøndelag. Konstituerende møte for dannelse av
           en skogeierforening på Snåsa ble holdt 12. mars 1910. Helmer Jørstad var med i
           komiteen som  skulle forberede møtet. Før  møte var det  igangsatt en

           forespørsel om medlemstegning, ikke mindre enn 100 skogeiere hadde tegnet





                                                147
   142   143   144   145   146   147   148   149   150   151   152