Page 149 - Jorstad mellom_et historisk tilbakeblikk

146

til at skogeierne på Snåsa gikk på en industriell fiasko. Min bestefar; eier og
driver av Jørstad nordre var med i styret for skogeierlaget i hele denne tragiske
perioden for skogeierne på Snåsa. Han var styremedlem fra 1918 til 1928.

Aksjekapitalen til bruket måtte utvides på grunn av at investeringene ble mye

høyere i denne dyrhetstiden like før 1920. Aksjonærene måtte også garantere
for store lån som måtte tas opp for å betale for de kostbare investeringene i
nytt sagbruksutstyr og bygninger og i tillegg lønn til disponenten. Mange av de
nye lånene ble tatt opp i Bøndenes Bank i Trondheim. Det ble kausjonert i ”in
solidum”. Det vil si at de berørte hadde et solidarisk ansvar, de heftet for
samme forpliktelse slik at hver av dem var ansvarlig for hele gjelden. ”en for alle
og alle for en”. Dette førte til at de med størst skogkapital/aksjer fikk den verste
støyten. De fleste skogeierne tapte opp mot 20000,-kr. Og noen enda mye mer.
Totalt tappet vel satsingen på Snåsa Skogeierbruk A/S (Snåsabruket) bygda for
en million kroner. Dette var mye penger først på 1920 tallet. Denne krisen med
Snåsabruket sin konkurs førte til at skogeierlaget ble liggende nede en periode.

En av gårdene det gikk hardest utover med konkursen; var gården Finnsås.
Eieren Harald L. Finnsås gikk konkurs fordi han hadde mange andeler og stor
skogkapital og han vart hardt ramma. Gården vart overtatt av kreditor og solgt
på auksjon. Snåsa kommune fikk tilslaget og en ny æra for gården tok til. Men
det er en annen historie. Denne historien med Snåsabruket førte til stor
bitterhet blant dem som ble rammet. Og ikke minst kritikken mot de som sto
fremst i ledelsen. En del uheldige disposisjoner som klart kunne vært unngått

var lett å se i ettertid. Styret for skogeierlaget i 1926 var: Lorents Seem, P. B.
Muus, Bernt Bomo, Gerh. O. Jørstad og Albert I. Jørstad (Jørstadmon bnr. 32)

I 1928 går meieribestyrer Johannes Utne i bresjen for å komme i gang med
pelsdyr oppdrett her på Snåsa – Vestbygda. Pelsdyrlaget har sett på terrenget
ute i ”moan” her på Jørstad og funnet det flate og tørre landskapet velegnet.
Det blir opprettet et festebrev på arealet med grunneier; Albert E. Jørstad.
Gjengir her festebrevet som det er skrevet i pantebok; 51/385. Arealet som er

beliggende på Tørmoan med form av et triangel og med grense mot nord til den
offentlige vei gjennom Jørstad marken, mot vest til Jørstad vestre (nu John

149