Page 148 - Jorstad mellom_et historisk tilbakeblikk

145

seg. Det forteller at det var storparten av bøndene på Snåsa som var villige til å
organisere seg. Albert og alle gårdeierne på Jørstad hadde tegnet seg.
Skogeierne skulle melde sitt kvantum for salg til foreningen som igjen skulle
forhandle pris med kjøperne eller legge kvantumet ut på anbud. Det var gode
tider for selger i krigsårene. I de beste årene kunne en oppnå et tillegg på 500 %
på grunnprisen. Dette kunne bli for fristende for enkelte skogeiere. I 1917 er
det så ille at bare 1/6 del av det avvirkede kvantum i bygda blir omsatt gjennom
foreningen. Men konjunkturene holder seg og tømmerkjøperne blir enda

vanskeligere å ha med å gjøre. Skogeierlaget hadde store vansker med å
organisere og få en samlet omsetting gjennom laget. Så i 1918 var det bare 13
skogeiere som ønsket salg gjennom foreningen. Dette var en utvikling som
kjøperne trakk fordeler av og ønsket. Styret i foreningen begynner å sysle med
tanken om et eget sagbruk. I denne perioden utlegges sagbruket på Sunnan til
salgs.

Styret ved formann O. K. Vekseth får en henvendelse fra disponent Mørkved

den 5. januar om at sagbruket med sidespor og lenserettigheter var til salgs for
kr. 60000,- Sagbruket er ”på hånden” dersom handelen avgjøres innen 15.
januar. På denne måten ble det lagt et press på skogeierne. Dersom sagbruket
skulle overtas måtte det være en forutsetting at alt tømmer som sognet til
Snåsavatnet kunne foredles der. Det avgjørende møte ble holdt på Vonheim
den 25. jan. 1919. Styret fremmet for møte et forslag i 8 punkter om
overdragelsen. Hvor målet var å tegne et aksjeselskap med en kapital på
100000,- kr. hver aksje pålydende kr. 1000,- Aksjetegnerne for pliktet seg til å

levere alt virke til det nye bruket. Møteprotokollen vart undertegnet av 35
skogeiere. Forskjellige komplikasjoner under ”fornyelsen” av sagbruket på
Sunnan både fordyret og forsinket i gang settingen av det ”nye sagbruket”;
Snåsa Skogeierbruk A/S. Den totale kostnaden den 31. desember 1920 lød på
nesten 500000,- kr. Dette var et dårlig utgangspunkt, nu når lavkonjunkturen
slo til for fullt. Gjelda bare økte og bruket hanglet videre. Dårlige tider for
trelastomsettingen de først årene på 1920 tallet førte til at Snåsa Skogeierbruk
A/S gikk konkurs i 1926. I ettertidens klokskap er det lettere å se hva som gikk
galt. Men først og fremst var det nok tidspunktet og lavkonjunkturen som førte

148