Page 5 - menighetsblad nr 4 - 2020 endelig.indd
P. 5

Julekveldsvisa



        – Bring himmelen ned i Gråstua, var Nils Johan Ruds ar-   Nå har vi vaske golvet og vi har børi ved,
        beidsoppgave til Alf Prøysen like før jul i 1951.         og vi har sett opp fuggelbæind og vi har pynte tre’.
           Nils Johan Rud var redaktør for ”Magasinet for alle”, og   Nå sett vi øss og kvile og puste på ei stund,
        Alf Prøysen hadde vært i Oslo og kjøpt julegaver og gikk en   imens je rugge vogna, så’n bror din får en blund.
        tur oppom Rud for å slå av en prat. Det går ikke bedre enn
        at Alf snubler i dørstokken og mister bæreposene sine så   Dra krakken bortått glaset, så sett vi øss og ser,
        alle «pakkenellikene» triller utover gulvet.              og prøv’ å finne leia der julestjerna er,
        – Nei og nei, jeg er en slik elendig fommel, jamrer Prøysen   den blankeste ta æille, hu er så klar og stor,
                                                                  du ser a over taket der a Jordmor-Matja bor.
        der han krabber rundt og samler pakkene sine. Omsider er
        han oppe igjen og klar til en prat. Det er da Rud forteller hva   Hu er så snill den stjerna, hu blonke, kæin du sjå?
        han har tenkt.                                            Og nå ska je fortælja så du kæin høre på.
        – Jeg holder på med julenummeret og tenker at det på et   Den fyste gong hu skinte så laga hu ei bru
        eller annet vis skal ha Juleevangeliet med seg, sier Rud.  imilla seg og himmel’n og ei krubbe og ei ku.
        – Nå skal du gå hjem og skrive det på din måte, slik at folk   I krubba låg en liten gutt så rein og bli’ og go,
        flest skjønner det.                                       og mor hass dreiv og stelte’n og far hass sto og lo,
        – Det trur je itte at je klarer, sier Prøysen, beskjeden som   og gjetergutta deromkring dom kute tel og frå
        alltid.                                                   og bar med seg små lam-onger som gutten sku få sjå.
        – Det er jeg sikker på at du gjør, sier Rud, og fikk til de
        grader rett. Det gikk bare en dag eller to, så var «Julekvelds-  Ja tel og med tre vise menn, dom rei i flere da’r,
        visa» klar og ble trykket julen samme år, med tegninger   og ingen visste vegen og itte ’hen det bar.
        av Ruds søster, bildekunstneren Borghild Rud (illustrasjon   Men stjerna synte leia på himmelkvelven blå,
        motstående side).                                         så ingen ta dom gikk bort seg og æille tre fekk sjå.

                                                                  Ja, det var fyste gongen som julestjerna bræinn,
        Pusset på teksten                                         og sea har a brønni i æille verdens læinn,
        I andre verset hadde Prøysen skrevet: «Dra krakken bortåt   og såmmå å som hende er stjerna like stor,
        glasset så kvile vi litt der, og prøver finne leia der julestjerna
        er».                                                      du ser a over taket der a Jordmor-Matja bor.
        – Hva om du heller skriver «Dra krakken bortåt glasset, så             Tekst: Alf Prøysen
        sett vi øss og ser, og prøver finne leia der julestjerna er»,
        foreslår Rud.                                             © Copyright Norsk Musikforlag A/S, Oslo. Trykt med tillatelse.
        – Hør så mye bedre det ble, sa Prøysen, uten fnugg av mis-
        unnelse, bare glede over resultatet, og slik ble det.
                                                                I 2013 kom «Julekveldsvisa» med som salme nr. 64 i
                              Kilde: Stig Solheim               Norsk salmebok 2013, under tittelen «Nå har vi vaske
                                                                golvet».
                                                                                                                5
   1   2   3   4   5   6   7   8   9   10