Page 179 - Jorstad mellom_et historisk tilbakeblikk

176

en lengre redegjørelse om gårdens tilstand og de økonomiske vanskeligheter en
slik effektuering av dommen ville få for gården og familien. Søknaden ble
fremmet gjennom Erstatningsdirektoratets avdeling i Sør Trøndelag den 19. mai
1951. Saken fortsatte litt frem og tilbake med søknader om delvis ettergivelse
av den idømte boten. Erik var standhaftig og kjempet for den mildeste mulige
straff. Konklusjon; han lykktes. Som tidligere nevnt vil det føre for langt å ta
med alle detaljer i denne saken. Det hele endte med at Erik betalte kr. 5000,- til
Staten den 11. august i 1955 og vart med det ferdig med den økonomiske siden

av sin fortid. Jeg fikk aldri snakket med min far om denne perioden av hans liv.
Men jeg er ganske sikker på, at om boten var betalt, så var det fortsatt noe som
satt igjen i hans sjel, noe han aldri ble ferdig med.

Da Tyskerne måtte trekke seg ut av Murmansk og deres tilbaketog gjennom
Finnmark og Nord Troms, på slutten av krigen, var det stående ordre fra Hitler
at den brente jords taktikk skulle brukes. Dette for å forhindre at de Sovjetiske
styrkene skulle dra nytte av de resursene som der fantes. Denne aksjonen fra

Tyskerne startet i oktober 1944 og varte helt til mai 1945. Mangfoldige tusen
menesker måtte legge på flukt eller evakueres. Alle disse meneskene som ble
evakuert sør over i landet måtte ha husrom. Her på Jørstad; med den store
trønderlåna, var det mange rom ledig. Her måtte det være plass for noen
”flyktninger”. For en periode ble det gitt husvære for to familier fra Finnmark. I
dag klarer jeg ikke å huske navnene på dem, men jeg er ganske sikker på at en
familie hette Emanus. De fikk rom i andre etage over vesterstu. Har ikke prøvd å
etterreke hvor de ble av.

Krigen og dens følger var et tilbakelagt stadium. Familien til Erik og Ingebjørg
var i denne perioden vokst og var nu fullstendig:

Asgeir født den 6. november 1941.

Olav født den 1. desember 1944.

Inger født den 13. august 1947.

179