Page 184 - Jorstad mellom_et historisk tilbakeblikk

181

fritt, og de måtte bringes til fjøset for melking både morgen og kveld. Det ble
litt enklere med gjetingen når nordgården hadde sluttet, valdet ble noe større.
Men fortsatt var det setring både i Buvollan og i Gavlen så det var ikke helt ”fritt
frem”. Spesielt mot Gavlen var det lett for at kyrne trekte inn på deres område.
Ett gamelt sagn forteller, at i et frodig område ved merkesgrensen, der skal det
ha vært noen treffninger mellom Megard og Gavlen sine folk. Stedet vart
senere kalt for ”skjenneshølet”, men ordet ble ikke brukt i min tid. Det er lett
for at det er de gode minnene en husker best. Alle de vanskelige dagene med

en uutholdelig mengde med åter, eller alle de dagene når regnet siler ned, de
er det lett å glemme. Den beste dagen på setra, var når jerngryta etter
”møssmår” kokinga skulle skrapes rein. Det var det beste som fantes i en
gjetergutt sitt strabasiøse seterliv. Møssmår er ”forløperen” til brunosten og er
veldig søtt og godt.

De årene jeg var i seteren så var det Sofie Gjerstad som var ”taus” i Buvollan og
Berte Husa i Gavlen. I Gavlen var det Ola som var gjeter, i Buvollan tror jeg

barna til Sofie skiftet litt på oppgaven. Det var vanlig å ha sosial omgang setrene
imellom. Således måtte alle som setret holde kaffe og gå i kaffeselskap. ”Æse
kase” som Ola Husa kalte det. Kan huske at vi var i seterkalas hoss Marie i
Hyllmoen og oppe i Grønnlia, men klarer ikke helt sikkert å huske hvem som var
i Grønnlia. Men i hvert fall var en av ”Bredestausin” der, om det var Torunn
eller Magnhild, det husker jeg ikke helt sikkert. Det var nok Torunn i følge
Magnhild. Det var spennende å komme til Grønnlia. For der fantes det gull
(svovelkis?) i bekken som rant like ovenfor seter husa. Sånn ble det i hvert fall

fortalt både av fjellfolk og seterfolket. At det fantes forskjellige mineraler i
grunne der oppe, er det ingen tvil om; men gull, hvem vet. Tror også jeg
sånn svakt kan erindre at vi var helt inn til Svartbakk seteren på kaffekalas.

184