Page 188 - Jorstad mellom_et historisk tilbakeblikk

185

vanligvis. Og en skulle gjøre seg klar til å gjete første ofta. Når været var normalt
ble det gjett to ofter, mårrånofta og kveldsofta. Lengda på hver oft kunne
variere alt etter hvor langt fra seteren det skulle gjetes og hvor mye mat det var
for dyra der en gjette. Dyra skulle beite til de var mette, så skulle de drives til
seteren, inn i fjøset og beses. Hvert dyr skulle ha sin faste plass og det lærte de
ganske fort. Mellom oftene måtte gjeterne hjelpe til med seterstellet. Mens
dyrene var ute på beite hadde setertausa sitt daglige gjøremål. Måke fjøset –
ikke med en vanlig skuffel men med ei treskuffel som vi kalte ”dynnrokko”. Det

ble fortalt at ungdommer som var på setra i påska kunne høre at dynnrokko ble
brukt. De hørte også den spesielle lyden fra kubjølla når bjøllkua orta. Man
holdt for at ”småfolket/tussan holdt til i fjøset om vinteren og det var et godt
tegn.

For å komme tilbake til seterarbeidet så skulle setertausa vaske, ta vare på
melka, lage kvitost, søtost, gomme, møsmår (brunost) og kjerne smør. Hun skal
lage mat, sandskure kjøkkenredskapen, koke einlaug for rengjøring av

trekopper og kar. Det skulle være friskt bar i masstu til hvertid og det skulle
være nytt bjørklauv i stua til hver helg. Mye av dette arbeidet måtte også
gjeterne være behjelpelig med. Kjerning med stavkjerne for eksempel kunne
være et strevsomt arbeid for en liten gjetergutt, særlig dersom en ikke hadde
teknikken til å få den rette ”duren” av tørriln. Men så ftkk en som regel
”kjinnmilli” når en kjernet, da flatbrød med rømme og sukker. Gjeteren måtte
også røre i møsmårgryta, myse som var innkokt til mysost, som måtte røres i til
den var kald for å bli fin. Det havnet noen skjeer i ”langskrokka”også. Nok å

gjøre mellom oftene var det altid, men det var også tid til lek, bading og fisking.
Enkelte dager ble det gjett langoft. Da var også setertausa med og en var ute
hele dagen, hadde med ekstra mat og skulle ha en kosedag. Slike dager var
helst på fine dager og det ble gjett noe lengre fra setra enn vanlig. Disse dagene
såg vi fram til.

Det verste vi visste var når åtre satte inn, og det var årsikkert. Da var det ikke
annet enn å holde dyrene inne om dagen og gjete om natta. For det meste to

ofter da også, men bare en når åtre var på det verste. Da ble dyrene jaget hjem

188