Page 188 - Jorstad mellom_et historisk tilbakeblikk
P. 188

185

           vanligvis. Og en skulle gjøre seg klar til å gjete første ofta. Når været var normalt
           ble det  gjett  to ofter,  mårrånofta  og kveldsofta.  Lengda på  hver oft  kunne
           variere alt etter hvor langt fra seteren det skulle gjetes og hvor mye mat det var
           for dyra der en gjette. Dyra skulle beite til de var mette, så skulle de drives til
           seteren, inn i fjøset og beses. Hvert dyr skulle ha sin faste plass og det lærte de
           ganske fort.  Mellom oftene måtte gjeterne hjelpe til  med seterstellet.  Mens
           dyrene var ute på beite hadde setertausa sitt daglige gjøremål. Måke fjøset –
           ikke med en vanlig skuffel men med ei treskuffel som vi kalte ”dynnrokko”. Det

           ble fortalt at ungdommer som var på setra i påska kunne høre at dynnrokko ble
           brukt. De hørte  også  den spesielle lyden fra  kubjølla når bjøllkua  orta.  Man
           holdt for at ”småfolket/tussan holdt til i fjøset om vinteren og det var et godt
           tegn.

           For å  komme tilbake til seterarbeidet  så  skulle setertausa  vaske, ta vare på
           melka, lage kvitost, søtost, gomme, møsmår (brunost) og kjerne smør. Hun skal
           lage mat, sandskure  kjøkkenredskapen, koke einlaug  for rengjøring  av

           trekopper og kar. Det skulle være friskt bar i masstu til hvertid og det skulle
           være nytt  bjørklauv i  stua  til  hver helg. Mye av dette  arbeidet  måtte  også
           gjeterne være behjelpelig  med. Kjerning med stavkjerne for eksempel  kunne
           være et strevsomt arbeid for en liten gjetergutt, særlig dersom en ikke hadde
           teknikken til  å  få den  rette  ”duren”  av  tørriln. Men så  ftkk  en som  regel
           ”kjinnmilli” når en kjernet, da flatbrød med rømme og sukker. Gjeteren måtte
           også røre i møsmårgryta, myse som var innkokt til mysost, som måtte røres i til
           den var kald for å bli fin. Det havnet noen skjeer i ”langskrokka”også.  Nok å

           gjøre mellom oftene var det altid, men det var også tid til lek, bading og fisking.
           Enkelte dager ble det gjett langoft. Da var også setertausa med og en var ute
           hele dagen, hadde med ekstra  mat  og skulle ha  en kosedag. Slike dager var
           helst på fine dager og det ble gjett noe lengre fra setra enn vanlig. Disse dagene
           såg vi fram til.

           Det verste vi visste var når åtre satte inn, og det var årsikkert. Da var det ikke
           annet enn å holde dyrene inne om dagen og gjete om natta. For det meste to

           ofter da også, men bare en når åtre var på det verste. Da ble dyrene jaget hjem





                                                188
   183   184   185   186   187   188   189   190   191   192   193