Page 190 - Jorstad mellom_et historisk tilbakeblikk

187

Samværet og samholdet mellom de to setrene på samme setervollen i Megard
var naturlig nok ekstra godt både mellom gjeterne og i den daglige omgangen.
Men setervollen var delt mellom setrene og vi måtte være påpasselig med å
holde dyrene på rette siden av grensen. Som regel gikk det bra. Tida på seteren
kunne strekke seg over 8 – 10 uker alt etter hvor tidlig en kom til fjells om våren
og hvor godt beitet holdt seg ut over høsten. Kveldene ble etter hvert mørkere
og dagene kortere. Fjellgresset var ikke så saftig lenger og dyrene begynte å
lengte heim igjen og det gjorde seterfolket også. Når flyttedagen endelig var

bestemt kom heimfolka, vanligvis to mannfolk. For gjødsla skulle kjøres ut på
setervollen og sprees. Slik ble vollen gjødslet samtidig som gresset ble spiselig
neste sommer når gjødsla hadde ligget over en vinter. Til utkjøringen ble brukt
slede. Det var like mye styr når en skulle flytte heim som når en skulle flytte til
seteren. Samme forventningen og samme pakkingen. Men til de som var
hjemme skulle en ha med søtost, gomme og en smørdeil (klump) til hver. Det
var helsinga fra seteren. Så var det å stenge dørene og slippe løs dyrene, en
utålmodig buskap som forsto at tida på seteren var slutt for denne gang. De

gledde seg sammen med seterfolket til å komme seg til bygda og heim. Seteren
lå igjen mens alle kjente og kjære låter i fjellet stilnet av.

Slik skildret min onkel Fridtjof seterlivet i jubileumsboken for Snåsa Meieri i
1988. Denne skildringen er fra seterlivet i Megard på 1930 tallet og er vel
ganske så lik den jeg opplevde.

Seterlivet ved mor Ingebjørg; Hun ble spurt av rektor på Breide skole Arne

Reinen, om å fortelle om hvordan hun opplevde seterlivet i hennes barndom.
Slik skrev min mor om livet på seteren, og hun ville skrive på dialekt:

I e opvøksi på Jørstad nordre og seteren som hørd gården te heitt Megard. I va
itt meir enn 6 år da i bya å vårrå med å gjet fer å ler ker grensan te nabosetran
va. Men da va i der itt meir enn en 14 dagas tid. Vi fløtta som oftes te seteren
kring 20. juni. Det va ca. 2mils vei, og de sist 5 km. mått mat og klea kjøres på
slåddå, fer det va itt orntle veig.

190