Page 190 - Jorstad mellom_et historisk tilbakeblikk
P. 190

187

           Samværet og samholdet mellom de to setrene på samme setervollen i Megard
           var naturlig nok ekstra godt både mellom gjeterne og i den daglige omgangen.
           Men setervollen var delt mellom setrene og vi måtte være påpasselig med å
           holde dyrene på rette siden av grensen. Som regel gikk det bra. Tida på seteren
           kunne strekke seg over 8 – 10 uker alt etter hvor tidlig en kom til fjells om våren
           og hvor godt beitet holdt seg ut over høsten. Kveldene ble etter hvert mørkere
           og dagene kortere. Fjellgresset var ikke så saftig lenger og dyrene begynte å
           lengte heim igjen og det gjorde seterfolket også. Når flyttedagen endelig var

           bestemt kom heimfolka, vanligvis to mannfolk. For gjødsla skulle kjøres ut på
           setervollen og sprees. Slik ble vollen gjødslet samtidig som gresset ble spiselig
           neste sommer når gjødsla hadde ligget over en vinter. Til utkjøringen ble brukt
           slede. Det var like mye styr når en skulle flytte heim som når en skulle flytte til
           seteren. Samme forventningen og samme pakkingen. Men til  de som  var
           hjemme skulle en ha med søtost, gomme og en smørdeil (klump) til hver. Det
           var helsinga fra seteren. Så var det å stenge dørene og slippe løs dyrene, en
           utålmodig buskap som forsto at tida på seteren var slutt  for denne gang. De

           gledde seg sammen med seterfolket til å komme seg til bygda og heim. Seteren
           lå igjen mens alle kjente og kjære låter i fjellet stilnet av.

           Slik  skildret  min  onkel Fridtjof  seterlivet  i jubileumsboken  for  Snåsa  Meieri i
           1988. Denne skildringen er fra  seterlivet  i  Megard på  1930 tallet  og er vel
           ganske så lik den jeg opplevde.

           Seterlivet  ved  mor  Ingebjørg; Hun  ble spurt  av rektor på  Breide skole Arne

           Reinen, om å fortelle om hvordan hun opplevde seterlivet i hennes barndom.
           Slik skrev min mor om livet på seteren, og hun ville skrive på dialekt:

           I e opvøksi på Jørstad nordre og seteren som hørd gården te heitt Megard. I va
           itt meir enn 6 år da i bya å vårrå med å gjet fer å ler ker grensan te nabosetran
           va. Men da va i der itt meir enn en 14 dagas tid. Vi fløtta som oftes te seteren
           kring 20. juni. Det va ca. 2mils vei, og de sist 5 km. mått mat og klea kjøres på
           slåddå, fer det va itt orntle veig.









                                                190
   185   186   187   188   189   190   191   192   193   194   195