Page 195 - Jorstad mellom_et historisk tilbakeblikk
P. 195

192

           nedover halsen og ned i magen. Vi såg hvor kulen av vonnen gled lengre og
           lengre nedover halsen for hvær gang måken strekte på seg og svelgte.


           Samme året som det ble slutt på setringa i Megard begynte det forberedende
           arbeidet  og planene  om en skogsbilvei  fra  ”Kvennåsen” i  Imsdalen og inn til
           Svartbakken (parsell 1) Første møte for å lodde interessen for en slik skogsbilvei
           ble holdt den 12. nov. 1949. De første planene for veien var en ren skogsbilvei
           for transport  av  tømmer. Det  viste seg etter hvert  som  vei  prosjektet skred
           frem, at det i bygda var stor interesse for å forlenge veien inn til Snåsa Skifer sitt
           steinuttak og videre inn til Grønningen. Bygging og klargjøring for bruk av veien
           gikk  i  etapper. Jeg  vet og kan  huske at veien inn  til  Megard var kjørbar
           sommeren 1955. For dette  året  var det  ekstra  mye folk  i  Megard på
           Olsokgudstjenesten. Ca. 300  personer overvar gudstjenesten, dette  i følge
           Dagsregisteret  til  sogneprest Ola  Mæle. Veien var ferdig planert  til

           Skiferbruddet (parsell 2) i 1958. Siste etappe (parsell 3) inn til Grønningen var
           ikke ferdig før i  1967. Veien fikk  da betegnelsen  Imsdal-Grønningen
           vegforening. Undertegnede var formann  i  styret  for veiforeningen i  perioden
           1985-1990. For en mer detaljert informasjon om veiens historie, vises til Gustav
           Belbo sin 50 års beretning for perioden 1949-1999.

           I 1950 kom det en henvendelse fra NSB om lei av Grossmyra. Da til uttak av torv
           som  råstoff  til  en torv bunt  fabrikk. Fabrikken skulle bygges  like inn til

           jernbanesporet  ved Flekkan.  I september samme år vart  avtale og
           overenskomst underskrevet av partene. Arealet som skulle leies omfattet både
           nordre og mellom  sine eiendommer og utgjorde totalt ca. 250 dekar.
           Overenskomsten/leieavtalen er beskrevet  i  detaljer, og hvor stort  areal  NSB
           kunne benytte. Godtgjørelsen for det leiede arealet var satt til kr. 30,- per dekar
           for myra og kr. 200,- per dekar for fabrikktomta. Leieprisen var en engangslei og
           var gjeldende for 30 år. Denne kontrakten ble i 1954 utvidet med ytterlige ca.
           130  dekar, denne gang  til  en  engangspris  på kr.  40,-  per dekar.  Begge

           kontraktene var tinglyst som heftelse på begge gårdene og var gyldig ut året
           1980.







                                                195
   190   191   192   193   194   195   196   197   198   199   200