Page 197 - Jorstad mellom_et historisk tilbakeblikk

194

Planene var at nyveien fra Telneset skulle følge paralelt med jernbanen helt ut
til Grønøra. For Telneset sin del så ville det føre til at traseen la beslag på
dyrkajord. Telneset sine resursser var forholdsvis små, så Olaf Telnes forlangte
nytt land som kompensasjon for den avståtte veigrunn. Han fikk igjennom sitt
krav og ble tildelt 30 dekar av kommunen sitt areal ute i Åenghaugen, tett opp
til grensa mot vår eiendom på Evjan. For Jørstad mellom ville nyveien legge
beslag på betydelig areal fra Jørstadelva/Storenget og ut til grensa ved
naboeiendommen; Nyborgmyra. Traseen var stukket slik at den gikk under

”låvebrua” til torvbuntfabrikken. Planeringsarbeid for nyveien ble igangsatt i
1955. For vår del ble det oppnevnt en skjønnskomite som skulle fastsette prisen
på den avståtte veigrunnen. Skjønn ble avholdt den 20. september 1956.
Lensmann Oskar Stuberg var formann, skjønnsmenn var Odd Eggen og Jarle
Omli. Arealet veitraseen la beslag på, ble oppmålt til; 695 m. langt og totalt 9 m.
bredt. Skjønnet kom fram til at ulempene og fodelene med veien var like store,
så ulempeserstatning var ikke berettiget. Godtgjørelse for den avståtte grunn
på 6255 m2 ble satt til kr. 2800,- For ekstra uttak av fyllmasse skulle det betales

kr. 0,45 pr. kvadratmeter.

Som et påheng til det ovenfor nevnte, om at Olaf Telnes fikk ”ny jord” som
kompensasjon for den avståtte dyrkajorda, kan jeg fortelle om følgene av dette
for vår eiendom: Skogen på dette arealet Olaf fikk, ble hogd og nydyrking i gang
satt. Snauhogsten førte til at vår skog ble fristilt. Dette var stor granskog som
hadde vært et sammenhengende bestand med det Olaf fikk dyrke. Kanten med
fristilt granskog sto nu åpen mot vest, og den var veldig utsatt for vind. Så da

storstormen slo til om kvelden den 2. november i 1971, blåste all skogen vår
over ende og låg som et havarert sjurereir. Det ble en arbeidsom oppgave å ta
vare på ca. 600 kubikkmeter med vindfall. Det kan jo nevnes i samme anledning
at året 1971 var et meget vanskelig avlingsår. Det var en håpløs høst med
vestaver og regnbyger hele høsten, så innhøstingen av kornet bød på store
problemer. Mye korn sto uhøstet da vinteren satte inn. For min del sto det
fortsatt 30 da. uhøstet kornåker. Men den påfølgende vinter ble helt spesiell,
med lite og ingen nedbør og barfrost. Dette førte til at det ut over vinteren med
sterk og tørr østavind ble mulig å sette skurtreskeren ut på åkeren. Det var

197