Page 196 - Jorstad mellom_et historisk tilbakeblikk
P. 196

193

           Torvbuntfabrikken  produserte  tørket myr/torv  som var  presset i  langaktige
           terning formede bunter, som  skulle brukes  i  jernbanegrunnen på
           Nordlandsbanen. Torvbuntfabrikken ble etter hvert en stor arbeidsplass her på
           Vestbygda. På sommers tid i sesongen, var det over 40 personer i arbeid på det
           meste.  Arbeidet  her var; stekking  og hesjing av torv, det  var akkord arbeid.
           Innkjøring av torva og  betjeng  av  torvpressa  var timpenger. De som  hadde
           akkordarbeid, hadde tungt arbeid  både med stikkinga  og hesjinga, men de
           kunne tjene gode penger. Arbeidet på ”torvmyra” var populært og det var rift

           om disse arbeidsplassene. Men torvbuntfabrikken ble etter hvert avleggs. Så i
           1964 kom det en henvendelse fra NSB om å overdra fabrikkbygningene til en ny
           eier. Det ble mye frem og tilbake i en periode. Tiltaksnemnda i kommunen ville
           prøve å  få til  en fortsettelse av  torvproduksjonen på  Flekkan. Det  var en Alf
           Ording fra Nittedal som drev i bransjen, han hadde vist interesse. De rettigheter
           NSB hadde og overdragelsen  til nye  eiere skapte  en del juridiske
           problemstillinger. Overrettssakfører Odd Wist ble engasjert fra grunneierne sin
           side. Alf Ording trakk  seg  etteren en tid og A/S Snåsaskifer kom inn som

           intresent i  å  leie fabrikklokalene. Et  forhold  som  var avgjørende for oss
           grunneiere og for at NSB kunne leie bort farikken, og avslutte leien av torvmyra.
           Det  var at hesjer med tråd, skinner  og sviller skulle fjernes  fra myra.  Dette
           arbeidet ble satt bort til Namdal Torvindustrier ved Carl Ivar Storøy. Han hadde
           interesse i å  bruke en  del  av  materiellet i  sin virksomhet.   Vi  hadde mye
           problemer med C. I. Storøy før vi kunne godkjenne at myra var ordentlig ryddet.
           Det gikk langt ut på 1970 tallet før han vart ferdig. Som kjent ble det senere a/s
           Snåsaskifer som etablert seg i fabrikklokalene. Kontrakt med a/s Snåsaskifer ble
           skrevet i 1965, men festekontrakten ble ikke tinglyst før i 1971.


           Sørsivegen  til Steinkjer  var i  elendig forfatning, for ikke å  si  ufremkommelig.
           Opprusting sto på sakskartet til både Steinkjer og Snåsa kommune. Planene for
           Snåsa var i første omgang omlegging og nybygging av strekningen: Telneset –
           Grønnøra. Planene for en slik omlegging av traseen ville føre til at en unngikk to
           jernbaneunderganger, men det måtte bygges ny bru over Jørstadelva. Dette var
           planer som  verserte  første halvdelen av 1950 tallet. Snåsa  kommune  måtte
           ordne avtale med grunneierne om  avståelse  av  grunn til  den nye traseen.





                                                196
   191   192   193   194   195   196   197   198   199   200   201