Page 198 - Jorstad mellom_et historisk tilbakeblikk

195

faktisk så ekstremt at det ble tresket korn hvær eneste måned denne vinteren.
For min del trøsket jeg ca. 10 da. i mars mnd. 1972. Kvaliteten på kornet var
dårlig, så kornsiloen ville ikke ha det. Jeg kjøpte inn 8 grisunger som ble foret
frem til slakt på mel av dette kornet. Denne barfrost vinteren var kjærkommen
og en stor reddning for å berge all den nedblåste skogen.

Erik var en flink husdyrholder som prøvde å følge med i utviklingen, og det
gjorde han slik at det gikk meget bra i fjøset. Han var blant de første som
begynte å legge gras i silo. Han var også god til å stelle jorda så han fikk store
avlinger. Han startet også en møysommelig jobb med å dyrke nytt land og
drenere den del av dyrkajorda som var vassjuk. Og han satte i gang med bakke
planering for å gjøre jorda tilgjengelig med traktor. Prosjekt han fikk
gjennomført var: grøfting og nydyrking av arealet på østsiden av den ”nye”
Finnsåsveien, igjennlegging av ”storgrøfta” i myra bak fjøset, samt planering av
arealet omkring denne grøfta. Bakkeplanering av øster reina og Gunhildbakken.
Han startet også opp med nydyrkinga ute ved sommerfjøset. Gården hadde ca.

100 da. dyrket mark da han overtok. Denne areal økningen tilsa at det ble mer
og mer korn. Skulle husdyrholdet utvides måtte fjøset ha en større restaurering
eller det måtte bygges nytt.

Det var bare gamle hus her på gården da Erik overtok, så nær som hovedlåna,
som etter dens tids standard var ”brukbar”. Men etter krigen da utviklingen
hvirkelig fikk stor fart, og kravet til komfort og mer tidsmessige løsninger kom,
så ble også den store trønderlåna fra 1860 tallet, ganske fort for dårlig. Låna

hadde ikke hatt vedlikehold/oppussing av betydning siden den ble oppført.
Særlig grunnmuren var i veldig dårlig forfatning. Erik hadde fornyet deler av
både fjøset og låven, nu var det planene om et nytt bolighus som var i tankene
hans ut over 1960tallet. Gårdens stolte trønderlån var 100 år.

198