Page 200 - Jorstad mellom_et historisk tilbakeblikk

197

Den holdt seg helt til den nye jaktloven av 1951 fastsatte et nytt prinsipp. Det
nye prinsippet sa at det skulle være et ”minsteareal” per fellingsrett.

Erik sin store interesse for elgjakta og hans erfaring som skytter gjorde at han
ble aktuell som jaktlos. Jakob Petter Holsing hadde en aktivitet som var mer

som et jaktbyrå å sammenligne med. Han hadde kontakt med utenlandske
elgjegere og formidlet jakt med losing her på Snåsa. Det var både Tyske og
Italienske jegere – trofejegere som søkte etter spennende jakt på Snåsa. Erik
var jaktlos for disse utenlandske jegerne i noen år sist på 1950 tallet og først på
1960. Losinga var på vall i Roktdalen men også ett eller to år på Gaundalen.
Jaktlosing var hardt arbeid men godt betalt, penger som kom godt med i en
ellers stram økonomi. Det var vel under en av sine siste strabasiøse jaktlos
jobber at han fikk et snev av hjerte problemer og som senere ble konstatert til å
være angina pectoris. Han måtte; etter at det var diagnosisert angina, ordne
seg slik at han til stadighet hadde nitroglycerin tilgjengelig. Det funket som
øyeblikkelig hjelp men det kurrerte ikke hans problem. Han ble aldri mer den

samme aktive og sterke personen.

Hjerteproblemene førte til at han trngte hjelp for å drive gården. Dette var i
1963 og jeg jobbet som dykker og servisemann for Falken Redningsselskap i
Trondheim. Jeg hadde best odel og tatt landbruksutdannelse, så jeg var innstilt
på å overta gården. Det var naturlig for meg å flytte hjem om det var noe
tidligere enn jeg hadde tenkt meg. Hadde egentlig tenkt at jeg skulle få
praktisert min dykkerutdannelse i noen år, før jeg ble bonde på heltid. Dette var

i starten på det ”store olje eventyret” i Nordsjøen så her var det bruk for
dykkere. Dykkerne som jobbet for oljenæringa fikk meget god betaling, det var
fristende. I ettertid har jeg vel tenkt at det kanskje var bra jeg ikke havnet der.
Mange av Nordsjødykkerne ble ”prøvekanniner” i dypdykking, og det endte
med helsemessige store problemer for mange.

Den gamle måten å ta vare på kornet: med kornband, rauking og støyring og
senere tresking på låven, ble nu etter krigen ganske fort ”gammeldags”.

Skurtreskeren var nu på full innmars også her i grenda midt på 1950 tallet og litt
senere. Nabosamvirke mellom gårdene var aktuelt med denne nymotes

200