Page 205 - Jorstad mellom_et historisk tilbakeblikk
P. 205

202

           kåstholdet. Da måtte det til to bordsettinger i det trange ”kjøkkenet”, men det
           var ingen sure miner fra hennes side.

           Nylåna var et stort løft for gården. Når den nu var beboelig så kunne resten av
           rommene ordnes  ferdig etter hvert  uten noe  tidspress. Det  skulle skaffes

           penger, det var begrenset hvor mye en ville sette seg i gjeld og hvor mye en fikk
           låne. Arbeidspengene var på denne tiden sammenlignet med i dag; meget lave.
           Snekkerne hadde en timelønn på litt over 11 kroner. Den største utgiftsposten
           var; v v s med sentralfyr annlegget. Kontantutlegget før vi flyttet inn var ca. kr.
           110000 hvis jeg ikke husker feil. Det var finansiert med to lån i Snåsa sp. Bank
           på til sammen kr. 50000 og et lån i Landbruksbanken på kr. 40000,- Resterende
           ble skaffet til veie fra driftsmidler.


           Perioden med husbygging; planlegging, finansiering, stress og dårlig boforhold
           gjorde ikke helsa til Erik bedre. Men det var vel neppe det som gjorde at han
           fikk kreft. I 1969 ble det konstatert at han hadde kreft på bukspyttkjertelen og
           at den låg slik til opp mot ryggen, at det ikke var mulig med opperasjon, ble det
           sakt  den gangen. Med denne dommen hengende over seg begynte vi  å
           planlegge eierskifte her på gården. Overdragelsen og skriving av kontrakt, skjøte
           m. m. måtte ordnes mens bonden ennu var i noenlunde form. Regnskapsfører
           Aasmund Kvitvang og jurist Pål Nic. Olsen  ble engasjert  til  å  skrive de
           nødvendige papirer. Den planlagte overdragelse ble satt til 1. jan. 1970.


           Overdragelsen  måtte ordnes  økonomisk  slik at den var ”levelig” for  begge
           parter. Kjøpesummen ble omforenlig satt til totalt kr. 150000,-. Av dette vart
           gårdens løsøre satt til en verdi av kr. 50000,- Med odel i rett nedadgåene linje
           hadde jeg rett på ”Åsetestakst” Odelslovens § 56: Åsetesarvingen har krav på at
           det ved skjøn blir fastsatt ein overtakingspris som er rimeleg etter dei tilhøve
           som lig føre. Verdsetjinga skal gjerast med særleg tanke på at overtakaren kan
           makte å bli sitjande med eigedomen. Åsetestaksten må ikkje setast høgare enn
           verdien av eigedomen ved odelstakst. I vanlig praksis ville det si at Åsetestaksten
           ble satt til 75% av en ordinær takst. Betalingen for gården ble ordnet slik at jeg

           overtok  mine foreldre  sin  lån  i  Snåsa  Sparebank, stort  ca. kr. 100000,-.






                                                205
   200   201   202   203   204   205   206   207   208   209   210