Page 210 - Jorstad mellom_et historisk tilbakeblikk

207

populær fiskeplass for alle ungene i grenda. Om høsten i ”gongstida” kunne det
komme opp fisk fra Snåsavatnet som veidde opp mot ett killo, men det var helst
nedenfor fossen. Som vann kilde for husdyrene hadde Fenningen i alle tider
vært en verdifull ressurs.

Husdyrholdet her på gården var nu avsluttet for den nærmeste fremtiden. Skog
og korn var den driftsform som det nu skulle ”satses” på. Motak og lagerplass
for mer korn måtte ordnes. Så lenge det var husdyr og kornproduksjonen var
begrenset, klarte vi oss med den enkle korntørka på buret. Mengde som
oversteg de drøye 20 tonnene det var plass til på buret, gikk det som regel greit
å få levert til Klev Mølle. Når valget nu var tatt med ensidig korn produksjon
som driftsform,så var det bare å sette i gang med utvidelse av tørkekapasiteten.
”Kornlåven” var egnet til en ny kaldluft tørke. Her var det mulig å få laget en
liten tippesjakt med transportskrue i bunnen bort til en elevator, som igjen
bringte kornet opp på et transportband som fraktet kornet til bingene. Med god
hjelp av Per Karlsen var den nye korn tørka ferdig til bruk i 1974. I 1970 var

kornleveransen her på gården 14300 kg. i 1971 ca. 22900 kg. Så steg mengden
ganske mye til i 1980, da den var 42200 kg. og i 1986 ca. 60 ton. Med denne
avlingsmengden hadde jeg faktisk plass på de to tørkene for hele avlinga. I en
periode fra midt på 1980 tallet og ut på de første 1990 åra hadde jeg
leveransekontrakt med Felleskjøpets såkornavdeling, om dyrking av såkorn. Det
var bygg av kornsorten Lise. Den vart brukt til silofor i Nord Norge. Spesielt fordi
den hadde glatt snarpe uten ”mothaker”. Dette var en gunstig avtale, da
pristillegget var like høyt som grunnprisen. Dyrkningsmessig var sorten litt

vanskelig, den hadde forholdsvis langt halmstrå og gikk lett i legde.

Samarbeide om felles skurtresker med Breidesgårdene opphørte først på 1970.
Senere ble det felles skurtresker med Nordre, helt til jeg kjøpte egen tresker i
1991. Denne treskeren har faktisk gått ganske så greit fram til i dag med bare
en større reperasjon.

På sluten av 1970 tallet ble jeg ”dratt” inn i politikken. Fikk besøk av to

fremtredende menn i Snåsa Høyre som ville ha meg med på deres liste til
kommunevalget. Jeg sa ja fordi Høyre sin ideologi og politikk var noe jeg kunne

210