Page 211 - Jorstad mellom_et historisk tilbakeblikk
P. 211

208

           identifisere meg med. Med min inntreden i det politiske livet begynte ”ballen å
           rulle”. I den første runden på  kommunevalget  kom jeg  ikke inn  i
           kommunestyret, ble første varamann. Men de to påfølgende kommunevalgene
           ble jeg innvalgt. Ble med det; fast representant i 8 år. Med den posisjonen i
           partiet, ”ballet”  det  på  seg; formann i  Snåsa  Høyre; og senere 2  år som  N-
           Trøndelag Høyre sin  representant i Fylkesskogrådet  helt til det ble lagt  inn
           under Fylkeslandbruksstyret. Var partiets representant i Fylkeslandbruksstyret i
           10 år, var Snåsa  kommune sin  representant  i  Innherred kjøtt og

           næringsmiddelkontroll  i 12 år,  Snåsa  sin  mann i  representantskapet  i  den
           fusjonerte Sparebank 1 i 4 år, og i flere mindre betydningsfulle verv. Det ble
           etter hvert nok. Jeg gikk rett og slett lei og det tok for mye tid. Det endte med
           at jeg til slutt sa konsekvent nei, til alle henvendelser om verv av betydning.

           Av større hendelser med betydning for Jørstad  mellom må  nevnes  raset i
           Nynesmelen og den påfølgende forebygginga av  Jørstadelva. Forebygging  av
           Jørstadelva var  allerede  på  sakskartet  i  1932 og gjalt strekningen fra  Kleiv til

           Snåsavatnet. Denne planen ble revidert  i  1939 og innkortet  til  å  ende ved
           Bruheim. Ny plan i 1954 og en radikal plan i 1955 som blant annet gikk ut på å
           bygge en  rett kanal 1400m lang, rett over Trøan. Ingen  av disse planene ble
           gjennemført. Etter  mange  henvendelser  opp  mot kommunen om den  store
           rasfaren i Jørstadområdet, fikk en endelig litt fart i ”myndighetene”. Så i 1981
           ble det ut arbeidet et arbeidsprogram for grunnundersøkelse i Jørstad – Breide
           området. Resultatet av denne undersøkelsen fra Norges Geotekniske Institutt
           var entydig; løsmassene i området består av marin leire og den er sensitiv og

           den gir fare for  ras.  Grunnborrigene ble foretatt  av  ingeniør og geoteknikk
           firmat Kummeneje  A/S.  Deres  raport  datert  10. 10. 1989 var klar;  området
           indikerer sammenhengende kvikkleireavsetninger.

           Da  denne raporten  var ferdig hadde den store utglidningen/raset  allerede
           skjedd   i   Nynesmelen.     Denne     vinteren   1989    dreiv   jeg   med
           tømmerhogst/sluttavvirkning på  flaten ovenfor Nynesset og vestafor
           Grendstad. Jeg hadde Harald Husvik som hogger og jeg kjørte og kappet selv.

           Raset gikk i det området som var planlagt avvirket. Raset gikk natt til mandag





                                                211
   206   207   208   209   210   211   212   213   214   215   216