Page 213 - Jorstad mellom_et historisk tilbakeblikk
P. 213

210

           1990. Forebyggingens første parsell var bestemt til å starte ved Kleivsand og
           senere arbeide seg nedover medstrøms. Egnet  masse; fjell  var avtalt  tatt  ut
           ovenfor Grendstad, på en egnet berghomp. Transporten av stein massene med
           domper krevde solide veier, skogsbilveiene ble forsterket. Nye veier langs med
           elva ble bygd oppe på steinfyllingene. Forebyggingens første parsell vart fullført
           i1994. Det var missnøye med at forebyggingen skulle avsluttes ved Jørstad bru.
           Riktig  ille ble det  etter storflommen i  1998  da  elva  tok  seg nytt  løp  i
           yttersvingen hos Oddbjørn Tingstad og gikk rett mot dyrkajorda vår på Evjan.

           Som tidligere  nevnt  fikk  denne  elvestrekningen  tommelen ned hos
           myndighetene.

           Vi  som  var grunneiere langs  med  elva  registrerte  ganske fort, at
           tilgjengeligheten  til  elva med bil, nu var blitt meget  lett  mot  hva  den hadde
           vært før forebygginga. Dette ville automatisk føre til et større ”press” på fiske i
           elva. Fiske i  elva  hadde i  ”senere”  tider på  en måte vært  ”fritt”. Per A.
           Løvhaugen var engasjert på  et  3-årig prosjekt  som  hadde som  formål: bedre

           den næringsmessige utnyttelsen av innenlandsfiskeressursene i Indre Namdal.
           Han innkalte grunneierne til et orienteringsmøte på Breide samfunnshus den
           19. april  1993. Formålet  med møte var i første omgang  å  orientere om
           prosessen med  organisering av  et  grunneierlag  for elva. Et  interrimstyre ble
           valgt med Gunnar Jørstad  som  leder.  For å gjøre fortellingen, om  denne
           prossen med stiftelsen av elveierlaget kort; så ble stiftelsesmøte avholdt den
           13. juli 1993 og Jørstadelva elveierlag var et faktum. Som jeg tidligere så vidt
           har vært  innom, så  skapte dette  en del  oppstyr, da  eieren av  Jørstad bnr.25

           følte seg forbigått  under stiftelsen. Hans begrunnelse  var at bnr.25 hadde
           fiskerett  i elva  og  burde  således  ha vært  medlem i laget.  Som kjent  havnet
           denne saken til  slutt  i Jordskifteretten. Har tidligere gitt  uttrykk for min
           missnøye både med retten og dommen. Trenger ikke å gjenta mitt syn på den
           saken.











                                                213
   208   209   210   211   212   213   214   215   216   217   218