Page 212 - Jorstad mellom_et historisk tilbakeblikk
P. 212

209

           den 13. mars og det var et guds under at det skulle skje når det ikke var folk i
           området. Det kunne blitt en stor tragedie med tap av menneskeliv dersom raset
           hadde gått på dagtid, med to mann i fullt arbeid på det nedraste området ville
           trgedien ha vært en realitet. Vi var ikke klar over at det hadde raset da vi kom
           på arbeid mandags morgen. Vi forsto ingen ting, terrenget var så forandret. Det
           tok litt tid før vi oppfattet hva som egentlig hadde skjedd. Det måtte alarmeres;
           elva var stengt av raset. Vatnet i elva måtte fram, så nu hadde elva tatt seg nytt
           leie over dyrkajorda  på  Litjetangen.  Kjell  rekviderte  gravemaskin for  å kunne

           bestemme/styre hvor det  nye elveløpet  skulle gå. Raset ble meldt inn til
           naturskadefondet  og det  ble oppnevnt  en takstkomite med lensmann O.
           Stuberg og Fridtjof Rannem i spssen. Taksten deres vart beregnet til at raset
           hadde tatt et areal på ca. 10 da.og at 80 m3 tømmer var blitt med i rasgropen.
           Etter  fradrag  av egenandel fikk  jeg  fra naturskadefondet  en  erstatning  på i
           overkant av kr. 2000,-.

           Ras i Nynesmelen var ikke noe nytt fenomen. Her i dette området hadde det

           gått  ras  med jevne mellemrom i  alle tider. Det  er fortalt at det  gikk  et
           tilsvarende ras der i 1934. Helge kunne fortelle at han var med den gangen og
           tok vare på tømmeret som låg i rasgropa. Det hadde vist vært en slitsom og
           vanskelig jobb med de hjelpemidler en hadde den gangen.

           Det var nok dette raset i1989 som satte full fart i realiseringen av planene om
           forebyggning. Med god støtte og press fra kommunen, og med ordfører Ludvig
           Lundheim i spissen, ble de gamle planene hentet frem. Med en del justeringer,

           var planene for forebygging på elvestrkningen Kleiv – Jørstad bru klar.
           Forebyggingsplanene ble senere forlenget ut til og med bruket Bruheim. Resten
           av elvestrekningen ut til Snåsavatnet ble av ”myndighetene/miljøkreftene”
           ansett til; i sin spesielle naturtype og kostnad mot nytte, til å måtte bevares
           uberørt.

            Det er Vassdragsvesenet (NVE) som er den ansvarlige etat og har ansvaret for å
           forvalte vann og energiressursene i Norge. Og det var region Midt-Norge med

           kontor i Trondheim som fikk ansvaret for anlegget. Prosjektansvarlig var Mats
           Johnson  og anleggsbas  var Egil Balgaard, anleggsstart  var planlagt  til  medio




                                                212
   207   208   209   210   211   212   213   214   215   216   217