Page 212 - Jorstad mellom_et historisk tilbakeblikk

209

den 13. mars og det var et guds under at det skulle skje når det ikke var folk i
området. Det kunne blitt en stor tragedie med tap av menneskeliv dersom raset
hadde gått på dagtid, med to mann i fullt arbeid på det nedraste området ville
trgedien ha vært en realitet. Vi var ikke klar over at det hadde raset da vi kom
på arbeid mandags morgen. Vi forsto ingen ting, terrenget var så forandret. Det
tok litt tid før vi oppfattet hva som egentlig hadde skjedd. Det måtte alarmeres;
elva var stengt av raset. Vatnet i elva måtte fram, så nu hadde elva tatt seg nytt
leie over dyrkajorda på Litjetangen. Kjell rekviderte gravemaskin for å kunne

bestemme/styre hvor det nye elveløpet skulle gå. Raset ble meldt inn til
naturskadefondet og det ble oppnevnt en takstkomite med lensmann O.
Stuberg og Fridtjof Rannem i spssen. Taksten deres vart beregnet til at raset
hadde tatt et areal på ca. 10 da.og at 80 m3 tømmer var blitt med i rasgropen.
Etter fradrag av egenandel fikk jeg fra naturskadefondet en erstatning på i
overkant av kr. 2000,-.

Ras i Nynesmelen var ikke noe nytt fenomen. Her i dette området hadde det

gått ras med jevne mellemrom i alle tider. Det er fortalt at det gikk et
tilsvarende ras der i 1934. Helge kunne fortelle at han var med den gangen og
tok vare på tømmeret som låg i rasgropa. Det hadde vist vært en slitsom og
vanskelig jobb med de hjelpemidler en hadde den gangen.

Det var nok dette raset i1989 som satte full fart i realiseringen av planene om
forebyggning. Med god støtte og press fra kommunen, og med ordfører Ludvig
Lundheim i spissen, ble de gamle planene hentet frem. Med en del justeringer,

var planene for forebygging på elvestrkningen Kleiv – Jørstad bru klar.
Forebyggingsplanene ble senere forlenget ut til og med bruket Bruheim. Resten
av elvestrekningen ut til Snåsavatnet ble av ”myndighetene/miljøkreftene”
ansett til; i sin spesielle naturtype og kostnad mot nytte, til å måtte bevares
uberørt.

Det er Vassdragsvesenet (NVE) som er den ansvarlige etat og har ansvaret for å
forvalte vann og energiressursene i Norge. Og det var region Midt-Norge med

kontor i Trondheim som fikk ansvaret for anlegget. Prosjektansvarlig var Mats
Johnson og anleggsbas var Egil Balgaard, anleggsstart var planlagt til medio

212