Page 209 - Jorstad mellom_et historisk tilbakeblikk

206

Finnsås Jord og Skobruksskole som skolen hette på den tiden hadde over lengre
tid hatt problemer med nok og sikker vanntilførsel. Skolens øverste ledelse med
rektor Johnsen i spissen arbeidet med planer om Snåsavatnet som vannkilde og
høydebasseng på Finnsås. For å kunne gjenemføre et så stort og kostbart
prosjekt, var skolen avhengig av at hele Vestbygda ble med. Mange av gårdene
her i grenda hadde ikke ”år sikkert” vanntilførsel, så interessen for et større
vassverk, den var stor. Vest Snåsa Vassverk ble stiftet i 1971 og skulle dekke det
meste av denne delen av bygda. (har etter hvert blitt utvidet) Planer ble

utarbeidet og abonnements tegning satt i gang. Spørsmål om å gi fri grunn til
rørledninger ble besvart positivt. Kloakkledning skulle legges i samme grøft som
vannledningen fra Finnsås og til renseanlegget i Brudalen. Anleggsarbeidet ble
igangsatt, det fikk en del problemer, uten at jeg skal komme nærmere inn på
det. Så i 1973 var det meste av anleggsarbeidet ferdig og tilkobling kunne
igangsettes. Jørstad mellom ble tilkoblet den 1. oktober 1973. Kan samtidig
tilføye; at undertegnede noen år senere ble valgt til formann i styret for
vassverket, og fungerte som formann helt til kommunen overtok i 1982. De

siste 3 årene som et ”overgangsstyre”. Vannforsyningen her på Jørstad mellom
har alltid vært fra egen ”stokkbrønn” med grunnvann. Det har nesten vært
årsikkert. Kan huske det i noen spesielle tørrsomre at det nesten ble tørrt i
brønnen. Et større problem var barfrost på vinters tid, men det var før vi bygde
nytt i 1967. Da var det nesten uten unntak at frosten stoppet vanntilførselen til
hovedlåna. Det gikk som regel greit å få tinet opp igjen, da vannledningen var av
jernrør. Til fjøset var vannledningen bestandig frostsikkert. Den eldste
gårdsbrønnen var inne på gårdstunet, det kan en se av maleriet til Ola Garlaus
der vippestanga til brønnen er synlig inne på tunet.

For de første som bosatte seg her på Jørstad så var nok Fenningen deres
vannkilde. Fenningen hadde rent og fint vatn helt til frem på 1950 tallet. Men
da moderniseringa av jordbruket fikk fart med grøfting, nydyrking og mer silo
legging av gras. Og siloer som hadde dårlige oppsamlingsløsninger av silosaften.
Da fikk Fenningen mye uønsket avrenning. Fenningen ble i en periode en
illeluktende ”kloakkgrøft”. Alt liv i bekken døde ut. Fra min barndom og all tid
før, hadde Fenningen en egen ørretstamme. Fenningen var en yndet og

209