Page 206 - Jorstad mellom_et historisk tilbakeblikk

203

Resterende kr. 50000,- ble en panteobligasjon som skulle nedbetales innen 20
år.

Mine foreldre skulle selvfølgelig ha kår: Selgeren og dennes hustru skal på
levetid ha rett til gratis husvære, lys og oppvarming i gårdens kårleilighet fra

den tid den blir ledig. Videre skal selgeren og dennes hustru på levetid
vederlagsfritt ytes av kjøperen:

1) 2 liter nysilt melk pr. dag.
2) ½ gris pr. år.
3) ½ mellomkalv pr. år
4) Poteter, grønnsaker og bær etter behov

Alle produkter skal av kjøperen ytes så lenge de produseres på gården. Den
femårlige verdi av ovennevnte ytelser settes til kr. 10000,-. I tillegg til
foranstående forpliktelser overtar kjøperen også de forpliktelser selgeren
har overfor Agda Jørstad i h. t. kjøpekontrakt av 4. oktober 1939.

Som det går frem av denne kjøpekontrakten – skjøte så hadde jeg to
kårkontrakter å forholde meg til. Det er en ting, det som står på papiret, noe
annet er det som blir praktisert. Husdyrproduksjonen ble først på 1970 tallet

tatt opp til vurdering. Gårdens fjøsbygning var ikke lenger tidsmessig: det mest
uhensiktsmessige var håndteringen av husdyr gjødselen. Å håndmåkke frauen
gjennom en glugge midt oppe på veggen og senere håndmåkke den fra gluggen
på ”frauhuset” videre, var ikke noen lettvindt og effektivt måte, i et nu mer og
mer modernisert husdyrhold. Mitt dilemma var; enten måtte jeg invistere i nytt
fjøs eller avvikle melkeproduksjonen. Det siste ble valgt. Det siste året det ble
produsert melk her på gården var i 1972. Avviklingen av husdyrholdet hadde
virkninger på kårkontraktene, da leveransen av de avtalte produktene ikke
lenger ble produsert her på gården. Kontraktenes oppfyllelse måtte ordnes på

en annen praktisk måte. Det bød ikke på problemer å bli enig med kårtakerne
om en ny og mer praktisk avtale tilpasset den nye situasjon.

206