Page 207 - Jorstad mellom_et historisk tilbakeblikk

204

Jeg hadde instilt meg på en gårdsdrift med korn og eget arbeid i skogen. Trivdes
veldig godt med å arbeide i egen skog. Såg for meg at det ville bli god avsetting
på trevirke nu når Norske Skog a/s var kommet så godt i gang på Fiborgtangen.
Skogeiersamvirke i lederrollen hadde i 1962 vedtatt at det skulle bygges en
papirfabrikk på Fiborgtangen i Skogn, og med Norsk gran som råstoff. Fabrikken
var i full drift i 1966 og tok unna all den virke av grantømmer den kunne få i
Trøndelag. Min far hadde aldri vært medlem i skogeiersamvirke. Hans gode
venn Johan Brede var ”oppkjøper” for Kirknesvågen Sag og Høvleri her på

Snåsa. Det var for Erik naturlig å bruke denne ”salgskanalen”. Det var sikkert
noe av de dårlige minnene fra ”Snåsabruket” sin konkurs, som fortsatt satt
igjen, og var avgjørende for hans holdning til skogeiersamvirke. Noe av det
første jeg gjorde etter overdragelsen, var å melde meg som medlem i Snåsa
Skogeierlag.

Min overtakelse av gården fra 1. januar 1970 ble samtidig som ett ”nytt”
skattesystem ble inført her i landet. Den gamle omsetningsavgiften skulle fases

ut og erstattes med ”moms” eller den korekte betegnelsen som var
merverdiavgift. Den skulle tre i kraft fra den 1. jan. 1970 og omfatte i prinsippet
alle varer. Og legges til alt salg av varer med 20%. Begrunnelsen for denne
omleggingen var at en skulle få en mindre direkte beskatning til fordel for en
mer indirekte beskatning. Rent driftsmessig skulle det ikke ha noen betydning,
men i praksis betydde det en del dersom en utnyttet systemet. For oss bønder
med ”moms regnskaps” oppgjør en gang for året, var momsen en kjærkommen
driftskapital når den ble benyttet rett. Solgte en varene/produktene først på

nyåret, beholdt en momsen i over ett år. I min driftsperiode da rentesatsene
var veldig høye; betydde det en del.

Helsa til Erik ble stadig dårligere, han hadde problemer med å få i seg mat og
beholde den. Omsetningen av maten fungerte ikke. Og han ble etter hvert
sengliggende. Det vart spredning til lever og milt, og det preget også hudfargen
hans. Erik forsto selvfølgelig at hans skjebne var avgjort. Vi søkte etter hjelp for
å lindre smertene. Ragnhild Haufen var en person i grenda vi brukte når det var

problemer i fjøset, enten det var melkfeber eller andre problemer med

207