Page 183 - Jorstad mellom_et historisk tilbakeblikk

180

fra den sprengte jernbanebrua over Jørstad elva. Denne hengeren har vært i
bruk langt ut i min tid som driver. Rester av denne hengeren er fortsatt å finne.

Den østre fløyen på uthuset med vedskjul, kornstål og agnbod m.m var langt fra
tidsmessig. Erik bestemte seg for å rive denne fløya og bygge nytt. Men for å få

et egnet rom som kunne gi plass til både stasjonær treskeren og kornstål, måtte
også vinkelavdelingen med både øst og sydfløyen ombygges. I første byggetrinn
ble denne ”vinkelen” revet bort til den gamle låvebrua. Det ble også laget ny
låvebru, men flyttet til tverrenden av den søndre fløya. Dette vises godt på
bildet av gården som Widerø tok først på 1950 tallet, der nordre del av den
østre fløya fortsatt er bevart. Den gamle delen som ble bevart var vedskjulet.
Det gikk ikke mange årene så ble også den delen revet og erstattet med en
forlengelse av nybygget. Den siste delen av gamlelåve som ble revet var også
tømret, og tømmeret var i god stand. Onkel Helge var i gang med byggeplaner
og såg at dette tømmeret var i så bra forfatning at det kunne sages og brukes i
et nytt hus. Således ble det både stendere og bjelker av gamlelåven.

Her på gården, i denne byggeperioden, bodde det en snekker som hette Sigurd
Ståland. Han var fra Kviteseid i Telemark. Det var han son hadde ansvaret for
denne ombyggingen av låven. Konstruksjonsmessig vart låven litt spesiell med
disse grove avstiverne som gikk helt fra grunnmuren og opp til hanebjelkene.
Denne løsningen ”stjal” en del plass og kompliserte senere ombyggingen av
låven til korntørke. Men det var en solid løsning med tanke på at taket skulle
bære en stor snøtyngde. I 1953 bygde Ståland seg eget nytt hus på ”Berget”,

det huset Gunnar Jørstad er eier av i dag.

Moderniseringa i landbruket fikk full fart etter krigen. Høsting av gras i utmarka
og setring ble det mindre og mindre av. Således ble 1949 det siste året gården
setret med melkekyr og ordentlig setertaus i Megard. Det var min bestemor
Agda som var setertaus og med mitt søskenbarn Steinar Sæther og meg som
gjetere. Denne sommeren vart ca. 300 år med tradisjonell setring slutt.
Nordgården hadde sluttet noen år tidligere. Jeg var også i seteren året før men

da hadde vi en gjeter som hette Odd Oksvold. Seterlivet var herlig for en
guttonge på 7 – 8 år. Men vi hadde også litt ansvar, for kyrne kunne ikke streife

183