Page 183 - Jorstad mellom_et historisk tilbakeblikk
P. 183

180

           fra den sprengte jernbanebrua over Jørstad elva. Denne hengeren har vært i
           bruk langt ut i min tid som driver. Rester av denne hengeren er fortsatt å finne.

           Den østre fløyen på uthuset med vedskjul, kornstål og agnbod m.m var langt fra
           tidsmessig. Erik bestemte seg for å rive denne fløya og bygge nytt. Men for å få

           et egnet rom som kunne gi plass til både stasjonær treskeren og kornstål, måtte
           også vinkelavdelingen med både øst og sydfløyen ombygges. I første byggetrinn
           ble denne ”vinkelen” revet bort til den gamle låvebrua. Det ble også laget ny
           låvebru,  men flyttet  til  tverrenden av  den søndre fløya. Dette  vises  godt  på
           bildet av gården som Widerø tok først på 1950 tallet, der nordre del av den
           østre fløya fortsatt er bevart. Den gamle delen som ble bevart var vedskjulet.
           Det  gikk  ikke mange  årene så  ble også  den delen revet  og  erstattet  med  en
           forlengelse av nybygget. Den siste delen av gamlelåve som ble revet var også
           tømret, og tømmeret var i god stand. Onkel Helge var i gang med byggeplaner
           og såg at dette tømmeret var i så bra forfatning at det kunne sages og brukes i
           et nytt hus. Således ble det både stendere og bjelker av gamlelåven.


           Her på gården, i denne byggeperioden, bodde det en snekker som hette Sigurd
           Ståland. Han var fra Kviteseid i Telemark. Det var han son hadde ansvaret for
           denne ombyggingen av låven. Konstruksjonsmessig vart låven litt spesiell med
           disse grove avstiverne som gikk helt fra grunnmuren og opp til hanebjelkene.
           Denne løsningen ”stjal” en del  plass og kompliserte  senere ombyggingen av
           låven til korntørke. Men det var en solid løsning med tanke på at taket skulle
           bære en stor snøtyngde. I 1953 bygde Ståland seg eget nytt hus på ”Berget”,

           det huset Gunnar Jørstad er eier av i dag.

           Moderniseringa i landbruket fikk full fart etter krigen. Høsting av gras i utmarka
           og setring ble det mindre og mindre av. Således ble 1949 det siste året gården
           setret  med  melkekyr og ordentlig setertaus i  Megard. Det  var min  bestemor
           Agda som var setertaus og med mitt søskenbarn Steinar Sæther og meg som
           gjetere. Denne sommeren vart  ca. 300  år med tradisjonell setring  slutt.
           Nordgården hadde sluttet noen år tidligere. Jeg var også i seteren året før men

           da  hadde vi  en gjeter  som  hette  Odd Oksvold. Seterlivet  var herlig  for en
           guttonge på 7 – 8 år. Men vi hadde også litt ansvar, for kyrne kunne ikke streife




                                                183
   178   179   180   181   182   183   184   185   186   187   188