Page 180 - Jorstad mellom_et historisk tilbakeblikk
P. 180

177

           Drifta av gården under krigen og de første årene der etter var preget av en jevn
           og stødig drivnad, uten de store fornyelsene. Erik hadde fortsatt lastebil helt
           fram til ut på 1950 tallet. Den gikk i litt leiekjøring men det ble mindre av det
           etter hvert for gården krevde mer og mer av tida til Erik, så bilen den ble solgt.
           Det ble i denne perioden sist på 1940 eller først på 50 tallet, jeg husker ikke helt
           nøyaktig året. Men det ble i hvert fall gått til anskaffelse av melkemaskin. Dette
           var noe helt nytt  for  fjøset  sine  budeier.  Å gå over fra  håndmelking  til
           maskinmelking, det behersket de ikke. Resultatet ble at Erik selv måtte stå for

           melkinga av kyrne. Det kom et skifte her i gården med melk maskinen. Erik ble
           mer engasjert i fjøsstellet og fikk mer interesse for det som foregikk der. Det
           førte  til at hans  besetning  hevdet  seg blant  de  beste med høg avdrått. Ved
           prøvetaking hadde melka bestandig høg feit prosent og det var en fordel på den
           tiden, for det vart gitt tillegg i prisen for melk som hadde en fettprosent over
           basis. Denne høge feitprosenten hadde sikkert noe med foring og godt stell av
           dyrene å gjøre. Fjøset her på gården var kjent for å ha et veldig godt inne miljø.
           Det var noe som ble kommentert både av dyrlegen og av kontrollassistenten.

           Fjøset  var så  tørt  og lunt  sammenlignet  med andre fjøs. Gården vart  tildelt
           diplom fra Snåsa Meieri for god melke kvalitet over flere år. Erik vart også valgt
           inn i styre for meieriet hvor han satt i perioden 1954  – 59. Meieriet hadde i
           denne perioden en leveranse på ca. 2,4 mil. liter melk til en pris av drøye 50 øre
           literen.

            Det må også nevnes at i 1948 innførte stortinget en ordning med tilskudd til
           bygging av potetlager - potetkjellere på gårdene. Krigen hadde vist at poteten

           utgjorde en veldig viktig del av folket sitt kosthold. Men på de fleste gårdene
           var lager kapasiteten  for dårlig  mot  frostskader. En  ordning med tilskudd til
           nybygging ville kunne bøte på det. Erik trengte et ordentlig frost sikkert lager, så
           denne ordningen kom beleilig. Erik fikk bygd ny potetkjeller i 1949 eller 1950 er
           litt usikker på eksaktlig årstall. Potetkjelleren har fungert greit etter at jeg fikk
           støpt nytt dekke/golv i kjeller huset midt på 1970 tallet. I denne perioden etter
           krigen og frem til sist del av 1950 tallet hadde Erik flere byggeprosjekt i gang.
           Muren på sydsiden av fjøset var i dårlig forfatning og måtte fornyes. Her ble
           støypt ny mur og satt inn nye doble vinduer. Ny støpt mur ble også satt opp i





                                                180
   175   176   177   178   179   180   181   182   183   184   185