Page 181 - Jorstad mellom_et historisk tilbakeblikk

178

østre ende av fjøskassen mot det vi kalte ”smøttu”, for her var det åpen gang
tvert gjennom uthuset.

Det var vanlig at gårdene også på denne tida, både under og en periode etter
krigen, hadde tjenestejenter til hjelp både i fjøset, og inne med husarbeid. Her i

gården hadde vi tjenestejenter helt til sist på 1950 tallet. (den siste var
Oddbjørg Antonsen fra Grong) Tjenestejentene måtte i tillegg til husarbeid også
ta del i onne arbeid både ved høyonn og skuronn. Til tider kunne det her på
gården være to. De jeg husker best er: Jenny Nesset, Ingrid Sandnesmo,
Borghild Hustad, Irene Steinkjer og selvfølgelig Ada Hagstrøm. Ada ble jo i 1948
gift med onkel Helge. Ada og Helge etablerte seg her i andre etasje (langloftet)
på trønderlåna. Ikke noe perfekt sted for en nystiftet familie, men i nøden
måtte jo det gå for en periode. Det var veldig mye liv i her gården på denne
tiden, for vi hadde jo også tjenestekarer – drenger i arbeid. En tid var det også
elever fra skolen på Finnsås som bodde her. Det er klart med ungdommer av
begge kjønn, ble det mange fantestreker og moro ungdommene i mellom. En

av drengene; Per Karlsen var en lettlivat kar som hadde mange ”harde oppgjør”
med tausin. En av hans spesialiteter var å lempe tausin opp i den store
vedkassen som sto i det S-V hjørnet av kjøkkenet. Da kunne det bli moro med
latter fra gutta og nye fantestreker fra tausin som hevn. Som hevn fikk Per en
innpakket murstein i ryggsekken, da han skulle på fjelltur. Drenger som jeg
husker og som var her lengre eller kortere perioder var; Ole Olsen, (vart gift
med Gunvor Jørstad i nabogården) brødrene Per og Ovid Karlsen, Arne Gravold
og Fridtjof Pedersen fra Mosjøen. I tillegg var det leieboere på kåret; det var

som regel ungdommer som var aspiranter på Jørstad stasjon. Så her var mange
ungdommer til en hver tid. Spesielt i denne perioden under og like etter krigen.

Til en hver tid i denne tidsperioden var det vanlig at gården hadde to hester.
Navnene på hestene hadde de som regel fått etter utseende: Svarta var
helsvart og Sokka hun hadde selvfølgelig hvite sokker, ellers var kroppen brun.
Det var snille og godlynte hester. Men de kunne gjøre forskjell på folk, for
eksempel når de skulle hentes fra beite for ei ny økt i onn timene. Vi hadde hest

trøa på Nord Reita på den delen som ikke var dyrket. Dette stykket var

181