Page 72 - Jorstad mellom_et historisk tilbakeblikk

69

være feil. Det springende spørsmål var: ”Dammstokken”: Var merkes
lina fra Korssmæren i rett linje til merkespunktet ved dammstokken
oppe i Bjørtjønna, eller var den til dammstokken nede ved Strindmo
gården sitt sagbruk? Det ble rettssak på 1950 tallet, Snåsa kommune
tapte saken. Den grenselinje som ble vedtatt av retten, er det ingen i bygda
som har forståelse for, da den lager en kile inn i de private eiendommene.
Jeg skal ikke fremføre argumenter verken for den ene eller den andre part,
bare konstantere at slik ble det. Saken skapte i hvert fall stort engasjement
i grenda og blant kommunen sine talsmenn.

De fire første åra på 1800 tallet var vanskelige år, med uår der kornhøsten
slo feil, spesielt ille var det 1803. Det var så ille at folk svalt og det gikk ut
over helsetilstanden til folket. Tall viser at fødselsoverskuddet i bygda gikk
ned fra 25 til 9 personer i 1803. Det ser ikke ut som hungersårene virket på
Gollaug og Erik, de fikk jo 7- syv barn i denne perioden rundt
århundreskifte. I 1803 og 1804 ble de nødvendig med ”kongelig
unnsetning” i form av korn og penger til distriktet. Inderøy fogderi fikk
14000 Riksdaler og 238 tønner korn. Av dette fikk Snåsa bare 36 Rdl. i
penger og 14 tønner korn. Til sammenligning fikk Beitstad 2200 Rdl. i
penger og 55 tønner korn. Som i tidligere uår berget Snåsa bedre enn
bygdene lenger sør i fylket. Sommeren 1809 ba Regjeringskommisjonen
bygdene om oppgaver over behovet for brødkorn, såkorn og annet.
Svarene viste at det sto dårlig til i Nordre Trondhjems amt. Det var stor
mangel på korn, og særlig på matkorn. Det var bare Snåsa av kommunene
som svarte at de hadde mer enn nok av både såkorn og matkorn. Og
bygdekommisjonen føyde til: I flere Aar efter hinanden har jorden her

givet tilstreckelig Føde, naar Uaar derimod indtræffer, er ingen Hjelp at
vente af nabosognene. Det ser ut som Snåsa er i spesiell god stand til å
være selvforsynt med det meste. Om dette skyldes flinke bønder eller
lokale klimatiske forhold, er vanskelig å ha noen bestemt mening om. Men
en ting må være bra sikkert, Snåsa hadde flinke bønder.

Poteten var nu på full inn mars i kostholdet som en betydelig resurs. Ikke
bare i kostholdet men også som råstoff til spritproduksjon. I 1816 ble loven
om spritproduksjon liberalisert slik at eiere eller leiere av matrikulert jord

72