Page 74 - Jorstad mellom_et historisk tilbakeblikk

71

1800 tallet. Dette i sin bok ”Om Sneaasen” Her skildrer han hvordan livet
vanlig vis var på gårdene. Det er vel ingen grunn til å tro at det var noe
annerledes på Jørstad enn i resten av bygda. Det var hele tiden en kamp om
å skaffe nok mat til seg og sin familie. Og da var selvfølgelig det å få gode
avlinger helt avgjørende. Brun skriver om hva som på den tiden er de mest
vanlige ”Sædarter”: Byg, Havre, Vinterrug, graae Erter og Kartofler. Som en
ser her er poteten kommet til bygda og tatt i bruk. Han skriver videre at
bøndene klager på at potetene er så vanskelig at bevare vinteren over. Så
tidlig på 1800 tallet har ikke poteten noen stor betydning i kostholdet.

Imidlertid begynder man nu, at lægge sig mere efter Kartofler, end før.
Sandjorda på Jørstad var godt egnet til potetdyrking så her burde det vært
muligheter for å styrke mattilgangen betydelig. Kanskje ble det ikke noe
fart i potetdyrkingen før presten Jens Rynning begynte å agitere for
veksten. (Rynning var prest på Snåsa 1824-57 og bygdas første ordfører
etter formannskapsloven av 1837) Men fortsatt var kornet gudslånet. Ja
kornet sammen med husdyrholdet var det aller mest viktige i datidens
kosthold.

Svend Busk Brun beskriver også snåsningenes lynne, humør og særdrag:
De fleste ære yderst ærekjære, saa at man med Haardhet og myndigt Væsen
intet vil udrette blant dem. Her ere da endnu Spor tilbage af en gammel
Selvfølelses og Friheds Aand, der ikke saa let lader sig kue. Som Fjeldboerne i
Aldmindelighed holde mest af deres Fødested, saaledes ogsaa her. Næsten
ingen flytter hen til, eller tager Tjeneste i en anden Bøygd. Ogsaa ere de

meget vedholdende ved det Gamle. Det er for meg lett å kjenne igjen denne
beskrivelsen av den ”gamle Snåsningen” og ikke minst en av våre forfedre:
Faster Baardsen.

Noen tall og statistikk fra århundreskifte: Ved folketellinga i 1801var det
ca. 1450 mennesker bosatt i bygda. I grenda her på Jørstad var det totalt 51
personer. Det var den ”navngården” i bygda som hadde det nest største
folketallet. Av bønder som eide eller leide matrikulert jord var det ca. 145 i
hele bygda. Etter de oppgavene en kjenner fra 1803 var det også like
mange setrer som gårdsbruk i aktivt bruk. Priser på varer og tjenester som
Brun skriver om i 1806 var: en god bruks hest verdt 30-40 Riksdaler, ei ku

74