Page 79 - Jorstad mellom_et historisk tilbakeblikk

76

1022 melkekyr med på seteren, det gir et snitt på 5 dyr. Dette bekrefter
seterlivet sin betydning i rene tall.

Denne tidsperioden på 1800 tallet var vanskelig for bøndene (dette
århundre sine harde 30 år) det ene uåret fulgte det andre. Var det ikke
frostnetter så var det tørke, eller alt for mye regn som ødela avlingene.
Presten Rynning skrev: 9 aars Række af nesten Uaar alle. Men heldig vis
1840 ble et kronår. Midten på 1800 tallet var en brytningstid for det
arbeidsintensive jordbruket, som nu etter hvert gikk over til en mer
maskinell drift. Og en omlegging fra naturalhushold til et salgsjordbruk.
Denne perioden er i ettertid kaldt det ”store hamskifte” (Inge Krokan)

Når det gjelder husene her på Jørstad mellom, på den tiden, så er det
vanskelig å si noe sikkert. De var vel neppe så mye forandret i forhold til
det presten Busk Brun beskriver. Kanskje er det de samme husene som ble
bygd etter brannen i 1729 som fortsatt står. Siste del av 1700 tallet og
rundt århundreskifte begynner en del bønder å bygge hus som er mer
”tidsmessig”. Dette som en følge av ”opplysningstida” og auka kunnskap.
Men også av impulser bygdefolket fikk på sine handelsreiser utom bygda.
De første Trønderlånene med to etasjer blir bygd i denne perioden. Før
denne tid var det mest bare enetasjes hus med ei såkalt røykovn stue -
”grue”, den hadde et massivt steinmagasin der åpen ild var varmekilden.
Nu kom også de første ovnene.

79