Page 78 - Jorstad mellom_et historisk tilbakeblikk

75

saa man med bedrøvelse hvor stor Skade Skoven havde taget, hele
Skovstrekninger ere for 100 Aar ødelagde. Det fortaltes at i skogen var
det ikke fremkommelig. Og på mange gårder var det vanskelig å finne
brukbart med tilgjengelig bygningstømmer. Riktig ille var det over Heia og
i Roktdalen og inne i Imsdalen. Her skulle hele skogstrekninger være
vindfelt. Det var så ille at det ikke var mulig å ta seg fram til en del
seterbruk. På Sem var det ikke framkommelig til deres seter på Heia. Som
en nød løsning opparbeidet de seg ny seterplass nesten inn mot Gjefsjøen;
Semssetern. Det ble en setervei på over 4 mil (i drift i perioden1838-1860)

Seteren i Megard var sikkert vanskelig tilgjengelig. Etter som dette
området inn over Imsdalen var så hardt rammet av ”vedfallet” Det kunne
sikkert by på problemer å få kjørt hjem årets høyavling. Høyet fra
setervollen og slåttengene ble ”lagret” i høyløer nederst på setervollen.
Jørstad mellom sin høyløe låg der kirkestedet sitt ”menighetshus” står i
dag. Restene av denne høyløa ble revet i 1982 da kirkestedet ble fornyet.
Disse høyløene hadde en litt spesiell utforming slik at dyr som beitet fritt
ikke skulle komme seg inn. Og at høy kjøreren skulle komme seg inn, om
det var mye snø. De hadde som regel en kvadratisk åpning på den ene
tverrveggen (som oftest mot nord) denne åpningen var minst en meter opp
fra bakken og ca. en gange en meter i størrelse. Høyet fra seterslåtten ble
mest alltid kjørt hjem på vinters tid og på slede. Om det var mulig å komme
frem med hest og slede denne spesielle vinteren er det ingen i dag som kan
si noe om. Det ble sikkert en ordning for høyet var de helt avhengig av for
at buskapen skulle berge vinteren over. Gerhard Schøning skriver om
seterlivet på bygdene sist på 1700 tallet i sine beretninger fra distrikts
Norge. Også her fra Snåsa, sitat: alle folk på gårdene dro på sætra så der
ingen var å se, at ikke et liv, ja saa øde er gårdene at ikke hund eller kat er
hjemme. Dette forteller ganske mye om hva seterdrifta betydde her på
Snåsa. Dette var sist på 1700 tallet og det forandret seg ikke mye til mer
enn 100 år etterpå. Landbrukstellinga fra 1907 viser at dette året var 205
setrer i bruk her på Snåsa. Snåsa var den kommunen i Nord Trøndelag som
hadde flest setrer. Ikke bare i dette året men bestandig. I 1907 var det

78