Page 73 - Jorstad mellom_et historisk tilbakeblikk

70

hadde lov til å brenne sprit. Vi så at i skifte papirene fra 1691 var det
registrert en brennevins panne her på gården. Brenning av egen sprit var
en tradisjon. Brennevinsforbruket midt på1800 tallet var meget høyt. I
perioden 1830 – 40 er det registrert det høyeste alkohol forbruk per
voksen person her i landet, som det noen gang er registrert: 13 liter rent
brennevin pr person. Dette ble etter hvert for vanskelig for myndighetene å
leve med, så omsider i 1916 kom loven om brennevinsforbud. Loven ble
opphevet i 1927 ved en ”folkeavstemning”. Det er fortalt at min oldemor:
Ragnhild skulle ha hatt gode kunnskaper i dette spesielle faget. Om det er

noe av sannhet i disse ryktene er usikkert, men som det sies: ingen røk
uten ild.

Som for hundre år siden var det nu ufred og krig ute i den ”store” verden.
Nede i Europa var det Napoleon som førte an i krigene (1803 – 1815) I
1807 kom Danmark og Norge i krig med England. Dette førte til korn
blokade fra England sin side, det betydde hunger og mat mangel i Norge.
Året etter er vi i krig med Sverige. Ved fredsavtalen i Kiel måtte Danmark
avgi Norge til Sverige. Krigen preget også bygdene med at det vart beordret
mannskaper til soldattjeneste. På Snåsa kjenner en til at ca. 20 personer ble
beordret til tjeneste i det Stodske infanterikompani, men ingen fra Jørstad.
Soldatene måtte ha forsyninger. Historien kan også fortelle at det fra Snåsa
i vinteren 1807- 08 ble kjørt 12 heste lass med utstyr og proviant, så langt
sørover som over Dovre og til Vinger. På Snåsa var det som vanlig ingen
krise, bøndene her var flinke jord dyrkere og hadde mat til overs.

Prestene satte sitt preg på bygda nu som for 100 år siden. I 1806 kom
Svend Busk Brun til Snåsa. Han var fra Trondheim og sønn av skipper
Didrik Brun. Svend Busk Brun var en meget intelligent og lærd person som

engasjert seg mye i det politiske liv. Blant annet møtte han høsten 1814 på
det overordentlige Stortinget. Det sies om han, at han var blant de mest
ytterliggående selvstendighetsmenn og ville ikke gi noe til Svenskene. Han
var vitenskaplig interessert og var medlem i Det Kongelige Norske
Vitenskabers Selskap og i Selskapet for Norges Vel. Og han var en meget
engasjert og god skribent. I ettertid er vi Snåsningene meget glad for alt det
han har skrevet ned om livet her på Snåsa, spesielt for perioden først på

73