Page 77 - Jorstad mellom_et historisk tilbakeblikk

74

eller den var bare for bnr. 24 og bnr. 25 det kjenner jeg ikke til. Mest trulig
ble den brukt av alle Jørstad gårdene. For i et notat skrevet av Gerhard
Jørstad til arbeidet med ”Snåsaboka” skriver han at saga og kverna som var
i Fenningfossen var felles for bnr. 1 – 21 – 24 – 25. Saging for salg er det
ikke kjent at denne saga dreiv. Her på Jørstad var det ingen annen stor nok
foss som kunne nyttes til dette formål. Fenning fossen var i all tid brukt
som kvern og kornmølle. (se skifte i 1691) Terrenget ovenfor fossen er
velegnet for å ha en dam og et vannmagasin. Magasin var nødvendig for å
få nok vatn til en effektiv utnyttelse av mølle og sag. Dam er nevnt i

forbindelse med utskiftingen for Jørstad gårdene. I Kleivfossen og i
Sagfossen på Imsdalskoen var det på den tiden sag som var i bruk.
Muligheten for å få solgt sagtømmeret sitt her var så absolutt mulig.
Sagbruksvirksomheten ga ringvirkninger med stor sysselsetting, med
hogst, kjøring av tømmer og transport av materialer m.m. I følge Brun
kunne det bli skåret så mye som opp mot ca. 80000 bord for året. En ikke
ubetydelig mengde etter datidens ”primitive” sagbruk. I ”Snåsaboka” er det
antydet at denne virksomheten kunne tilbringe bøndene og bygdefolket 3-
4000 riksdaler i året. Intet tre vokser inn i himmelen. Omsettingen og
etterspørselen av materialer ble etter hvert så dårlig at all sagbruksdrift
stoppet. I 1838 skriver lensmann Wærdahl i sin beretning til fogden at
ingen av sagbrukene var i drift. Dette året hadde det vært ekstra stort
behov for sagbrukene, for i 1837 skjedde det noe som det fortsatt snakkes
om i dag:

Vedfallet. Det var storstormen som kom natta mellom den 11. og 12.
oktober i 1837. Ei slik ødeleggende uværsnatt kjenner en ikke til verken før
eller senere her i bygda. Vinden som var fra sydvest til vestlig orkan
utviklet seg til en syklon da den kom inn over Snåsavatnet. Den fikk form
av en smal trombe eller et syklonbelte som herjet det meste av bygda. Det
sies at ødeleggelsen var verst på syd siden av Snåsavatnet og over Heia. Det
gikk hardt ut over husene, men verst for skogen. I en artikkel i
Morgenbladet skriver sokneprest Rynning om de forferdelige skadene
vinden hadde forårsaket. All taktekkning og flere hele tak ble revet av,
kornstaurer, stabbur og andre hus feidd ned. Da det endelig blev lyst,

77