Page 76 - Jorstad mellom_et historisk tilbakeblikk

73

En kjenner ikke til om det var noe forskjell innad i bygda, men en vet at
1812 var det verst uår i manns minne. Ikke bare på Snåsa men i hele fylket.
Sein våronn og sener nordvest med regn nesten hele sommeren og med
frostnatt den 7. september var kornavlinga tapt dette året. Heldig var den
som hadde lagt seg opp et lager med tanke på et slikt år. Fogden i Inderøy
skrev den 11.september: Elendighed og Hungersnød sees i møde.
Kommunens fattigregnskap viste for første gang underskudd. Fogden skrev
ut anvisning om bruk av reinsmose og fiskemel til brød. Nøden var stor ut
over bygdene. Det ble igjen fødselsunderskudd i kommunen. Året etter var

Norge og Sverige igjen i krig. Dette førte med seg restriksjoner og
utskriving av soldater for mobilisering. Svenskene tok seg inn i bygda
denne gangen også, som for ca. 100 år siden. Noen større krigsskade er
ikke kjent. Ufreden varte ikke lenge, og det ble sluttet våpenfred. Stortinget
ble innkalt for å forhandle med Svenskene. Resten er allmenn historie fram
mot Norges grunnlov i 1814.

I et tidsbilde som omfatter verdenshistorien, er denne tiden en periode, i
det som er blitt kalt ”Den lille istid”. Den var forårsaket av varierende sol
aktivitet, endringer i havstrømmene og vulkan utbrudd. Den varte i nesten
600 år fra ca. 1300 til langt ut over midten av 1800 tallet. Men det var ikke
sammenhengende kaldere enn normalt og det var ikke forut sigbart, om en
fikk et godt eller dårlig år. Som jeg har nevnt har det vært mange uår. Fra
slutten av 1500 tallet og til midt på 1800 tallet voks alle isbreene på jorden.
Snitt temperaturen på jorda falt med en grad og i enkelte år så mye som fra
2 til 4 grader under normalen. Det er klart at dette påvirket avlingene og
menneskene sin levestandard og kan være en forklaring på alle de uårene
som var i denne perioden. Dette førte selvfølgelig til mange store
menneskelige tragedier og katastrofer ute i den store verden.

Skogen og tømmer verdien fikk en stor betydning for bøndene og bygda
fremover ved århundre skifte. Det hadde vært nødvendig med bevillgning
fra ”Kongen” for å drive et komersielt sagbruk fram til år 1818. Nu var det
fritt frem etter den nye loven. Ikke mindre enn ca. 17 sagbruk var i aktiv
drift på Snåsa i den tida. På Jørstad var det ei gårdssag i Fenningen, denne
saga er nevnt så sent som i 1885. Om denne saga var ei sag for hele grenda

76