Page 201 - Arbeidsbok om 4 kunde typer
P. 201
2A. Substantivering • Utsagn: De røde bruker sin angrepsposisjon
Spør: Hva gjør de røde når de angriper?
X
HVA – Substantivering vil si at du bruker Unngå tungt språk med mange substantiver.
adjektiv, eiendomspronomen eller verb som
et substantiv. Som oftest vil betydningen bli ✔ Bruk av verb gjør språket mer direkte og
den samme, mens andre ganger kan vi oppnå levende. Bruk verb når du skal selge. De
nyansering eller betydningsforskjell, for skaper kontakt.
eksempel blir en aktiv handling omgjort til en
passiv gjerning: Vi snakker sammen. Vi har HVORFOR – Substantivering gir distanse, og
en samtale. Substantivering brukes for å ab- oppleves som mer formelt, høytidelig og up-
strahere og distansere oss fra innholdet eller ersonlig. Det signaliserer asymmetriske roller
ansvaret ved å være aktivt deltagende. eller et ønske om at forholdet ikke blir likever-
dig. Vi bruker språklige koder under tradis-
HVEM – Substantivering brukes mest av jonelle og rituelle begivenheter. Da forventes
folk i prestisjefylte yrker og høye posisjoner, det at man anvender en spesiell språkbruk, for
gjerne blå kunder med akademisk bakgrunn. eksempel ved bursdagsfeiring og begravelse. I
I faglige sammenhenger kan et distanserende slike sammenhenger fyller det distanserende
språk være viktig for å få frem den korrekte språket et behov. Språktrekket brukes også når
meningen. Detaljorienterte mennesker vil det ikke trengs. Dette kan være når den enkelte
ha større tendens til å bruke substantiver- vil dominere.
ing (blå), mens verb brukes mer av de med
følelsesorientert atferd (gule og grønne). De Det formelle språket finner vi ofte i kom-
grønne vil i faglig sammenheng kunne bruke munikasjonssituasjoner der senderen ikke
substantivering, mens de i sosiale sam- kjenner mottakeren. For noen kan dette virke
menhenger i større grad vil holde seg til de fremmedgjørende og distanserende fordi de
livgivende verbene. ikke er vant til å bruke språket på denne måten,
men på den andre siden kan det være nødvendig
HVORDAN – Her er noen eksempler på og klargjørende for tanken og resonnementet.
substantivering og spørsmål du kan stille når
du møter dem: 2B. Tankelesning
• Utsagn: Historien ble fortalt til de HVA – Tankelesning er en type forvrengning
omkringstående. som er grunnløse tolkninger av observasjoner.
Spør: Hvem er det som forteller historien til Tankelesning som betyr å lese andres
hvem? motiver, intensjoner og følelser ut av en persons
kroppsspråk. Den som uttaler seg, tror at
• Utsagn: De har beslutningsvegring. han/hun vet hva en annen tenker eller føler,
spør: Hva er de redde for? Hva vil de ikke uten å ha noe bevis for at så faktisk er tilfelle.
beslutte?
HVEM – Folk som benytter tankelesing, vil
• Utsagn: Det finnes en fryktkultur ofte slite med å uttrykke sine egne følelser og
Spør: Hvem er redd for hva? tanker. De forventer at folk bare skal vite hva
de tenker og føler. De med analytisk orienter-
• Utsagn: Jeg har en dårlig hukommelse. ing (røde og blå) vil i større grad enn de med
Spør: Hva er det du har vanskeligheter med
å huske?
209