Page 201 - Arbeidsbok om 4 kunde typer
P. 201

2A. Substantivering                     • Utsagn:	De	røde	bruker	sin	angrepsposisjon
                                                 Spør: Hva	gjør	de	røde	når	de	angriper?
                                                               X
        HVA	–	Substantivering	vil	si	at	du	bruker	  Unngå	tungt	språk	med	mange	substantiver.
        adjektiv,	eiendomspronomen	eller	verb	som
        et	substantiv.	Som	oftest	vil	betydningen	bli	  ✔ Bruk	av	verb	gjør	språket	mer	direkte	og
        den	samme,	mens	andre	ganger	kan	vi	oppnå	  levende.	Bruk	verb	når	du	skal	selge.	De
        nyansering	eller	betydningsforskjell,	for	  skaper	kontakt.
        eksempel	blir	en	aktiv	handling	omgjort	til	en
        passiv	gjerning:	Vi	snakker	sammen.	Vi	har	  HVORFOR	–	Substantivering	gir	distanse,	og
        en	samtale.	Substantivering	brukes	for	å	ab-  oppleves	som	mer	formelt,	høytidelig	og	up-
        strahere	og	distansere	oss	fra	innholdet	eller	  ersonlig.	Det	signaliserer	asymmetriske	roller
        ansvaret	ved	å	være	aktivt	deltagende.  eller	et	ønske	om	at	forholdet	ikke	blir	likever-
                                                dig.	Vi	bruker	språklige	koder	under	tradis-
        HVEM	–	Substantivering	brukes	mest	av	  jonelle	og	rituelle	begivenheter.	Da	forventes
        folk	i	prestisjefylte	yrker	og	høye	posisjoner,	  det	at	man	anvender	en	spesiell	språkbruk,	for
        gjerne	blå	kunder	med	akademisk	bakgrunn.	  eksempel	ved	bursdagsfeiring	og	begravelse.	I
        I	faglige	sammenhenger	kan	et	distanserende	  slike	sammenhenger	fyller	det	distanserende
        språk	være	viktig	for	å	få	frem	den	korrekte	  språket	et	behov.	Språktrekket	brukes	også	når
        meningen.	Detaljorienterte	mennesker	vil	  det	ikke	trengs.	Dette	kan	være	når	den	enkelte
        ha	større	tendens	til	å	bruke	substantiver-  vil	dominere.
        ing	(blå),	mens	verb	brukes	mer	av	de	med
        følelsesorientert	atferd	(gule	og	grønne).	De	  Det	formelle	språket	finner	vi	ofte	i	kom-
        grønne	vil	i	faglig	sammenheng	kunne	bruke	  munikasjonssituasjoner	der	senderen	ikke
        substantivering,	mens	de	i	sosiale	sam-  kjenner	mottakeren.	For	noen	kan	dette	virke
        menhenger	i	større	grad	vil	holde	seg	til	de	  fremmedgjørende	og	distanserende	fordi	de
        livgivende	verbene.	                    ikke	er	vant	til	å	bruke	språket	på	denne	måten,
                                                men	på	den	andre	siden	kan	det	være	nødvendig
        HVORDAN	–	Her	er	noen	eksempler	på	     og	klargjørende	for	tanken	og	resonnementet.
        substantivering	og	spørsmål	du	kan	stille	når
        du	møter	dem:                           2B. Tankelesning


        • Utsagn:	Historien	ble	fortalt	til	de  HVA	–	Tankelesning	er	en	type	forvrengning
          omkringstående.                       som	er	grunnløse	tolkninger	av	observasjoner.
          Spør:	Hvem	er	det	som	forteller	historien	til  Tankelesning	som	betyr	å	lese	andres
          hvem?                                 motiver,	intensjoner	og	følelser	ut	av	en	persons
                                                kroppsspråk.	Den	som	uttaler	seg,	tror	at
        • Utsagn:	De	har	beslutningsvegring.    han/hun	vet	hva	en	annen	tenker	eller	føler,
          spør:	Hva	er	de	redde	for?	Hva	vil	de	ikke  uten	å	ha	noe	bevis	for	at	så	faktisk	er	tilfelle.
          beslutte?
                                                HVEM	–	Folk	som	benytter	tankelesing,	vil
        • Utsagn:	Det	finnes	en	fryktkultur     ofte	slite	med	å	uttrykke	sine	egne	følelser	og
          Spør:	Hvem	er	redd	for	hva?           tanker.	De	forventer	at	folk	bare	skal	vite	hva
                                                de	tenker	og	føler.	De	med	analytisk	orienter-
        • Utsagn:	Jeg	har	en	dårlig	hukommelse.  ing	(røde	og	blå)	vil	i	større	grad	enn	de	med
          Spør: Hva	er	det	du	har	vanskeligheter	med
          å	huske?



                                                                                             209
   196   197   198   199   200   201   202   203   204   205   206