Page 247 - Arbeidsbok om 4 kunde typer

Speilnevronene kan forklare speiling
HVA – Speilnevroner er nerveceller som er andre har det og at samtalepartneren opp-
aktive både når du selv gjør en bevegelse lever en tilstand av tillit og dypere forståelse.
og som er aktive når du ser andre gjøre den I så fall setter speilnevronene oss i stand til
samme bevegelsen. å kommunisere sosialt. Vi observerer subtile
bevegelser i for eksempel ansiktsuttrykk
HVEM – Vi kan takke en apekatt for opp- eller kroppsholdning. Det er ikke nødvendig å
dagelsen. En sommerdag på begynnelsen gjenta ansiktsuttrykket for at speilnevronene
av 1990-tallet skjer det noe underlig i pro- skal bli aktive, men kanskje vil speilende
fessor Giacomo Rizzolattis laboratorium. muskelbevegelser forsterke den elektriske
En Makak-ape brukes til å finne ut hvilke aktiviteten i speilnevronene slik at vi lettere
områder av hjernen som er aktive når apen oppfatter signalene? Speilingssystemet ak-
beveger seg. Den har tynne elektroder skjøvet tiviseres raskt. I løpet av et tidels sekund er
inn i hjernen slik at elektrisk aktivitet kan prosessen gjennomført. Det forklarer hvorfor
registreres. Elektrodene er koblet til en høyt- det første øyeblikket i et møte er så viktig.
taler slik at det spraker hver gang nerve-
cellene er aktive. Denne dagen ser apen at en De elektriske signalene i speilsystemet sendes
av assistentene i laboratoriet spiser is. også til det limbiske systemet som steller
Samtidig spraker det i høytaleren. De samme med følelser. Det er viktig for dannelsen av
nervecellene som var aktive når apen førte en emosjoner og vår opplevelse av følelser, for
godbit til egen munn, fyrer også når apen ser eksempel analyserer det ansikts-uttrykk og
at laboratorieassistenten fører isen til gjenkjenner hvilke følelser som ville skapt det.
munnen. Dette fører til en banebrytende Deretter stiger denne følelsen opp til vår
artikkel i det nevro-vitenskapelige bevissthet og vi opplever en gjenspeiling av
forsknings-tidsskriftet Brain i 1995 hvor den følelsen som skapte ansiktsuttrykket.
betegnelsen speilnevron for første gang ble Skal denne prosessen være effektiv, forutsettes
brukt offentlig. det at både sender og mottaker er sosialt kom-
petente. De har ”sosiale antenner”, dvs. at de
HVORDAN – Speilnevronene har gitt oss en har empati eller rimelig høy emosjonell kom-
ny vitenskapelig forståelse av kommunika- petanse. Siden prosessen går så raskt, er dette
sjonen mellom mennesker. Teorien går ut på en ubevisst og automatisk sosial kompetanse.
at disse nervecellene speiler andre mennes-
kers handlinger og hjelper oss til å gjen- Det limbiske systemet er viktig for følelser,
kjenne følelsene som ligger bak dem. Senere læring og hukommelse.
forskning har vist at det også finnes systemer
av speilnevroner som reagerer ikke bare på
synsinntrykk, men også på lyd og muligens på
andre sanseorganer. Dette vil i så fall kunne
forklare hvorfor vi ved å bevege oss som de vi
snakker med, lettere forstår hvordan den

255